mandag 1. september 2014

Slektsskolen - del 5

KIRKEBØKER



Kaldt Ministerialbok og føres av sognepresten. Dette var en protokoll som presten skulle føre sine embetshandlinger i. Praksisen med å føre kirkebøker kom til Norge på slutten av 1500-tallet fra Tyskland. I 1668 ble prestene anmodet om å skrive en bok hvor de førte inn dåp og vielser. Men noen prester hadde allerede startet opp. 

Selv om det ble lovbestemt å innrette kirkebøker, tok det lang tid før det kom nærmere regler for hvordan de skulle føres. Både format og innhold varierer. I begynnelsen ble kirkebøkene ofte ført kronologisk (fortløpende) slik at alle typer kirkelige handlinger kom om hverandre. Man ser også at prestene har gjort innførsler som til vanlig ikke hører hjemme i en kirkebok, for eksempel regnskap, avtaler, hendelser i bygden osv. Fra midten av 1700-tallet gikk de fleste prestene over til å inndele kirkeboken i forskjellige avsnitt for de forskjellige kirkelige handlingene.

I 1812 ble det bestemt at kirkebøkene skulle bli standardisert. Såkalte skjemabøker. Presten måtte først skrive ut den boken han hadde før han fikk en ny, og derfor varierer det når skjemabøker ble tatt i bruk. Kirkebøker har en stor variasjon i innhold og skrift.
Bøkene fra 1812 består av trykte skjema med hjelpetekster.

I 1820 kom det nye bestemmelser. Ferdigtrykte skjema skulle ikke lengre være påbudt, men bøkene skulle likevel føres etter et fast mønster.

I 1877 kom det nye kirkebokskjema. Disse ble obligatoriske fra 1887 og med små endringer er det disse som fortsatt er i bruk. 

Tilgjengelighet: Klausul på 60 år fra siste innførsel. Når det er gått 80 år siden siste innførsel er det innleveringskrav til Statsarkivene. Etter lov om sterk adopsjon fra 1935 er det blitt strengere å få se dåper. 

Kirkebøkene er tilgjengelige på Digitalarkivethttp://www.arkivverket.no/URN:kb_read

Jeg vil komme tilbake til innholdet i kirkebøkene etter hvert. 

Norges eldste kirkebok fra Andebu

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar