Fru Thune på Strand og kobleri i gamle dager

I forbindelse med prosjektet Det Norske Folk 1814, transkriberes det ved de forskjellige statsarkivene kirkebøker for å kartlegge befolkningen i perioden 1801-1814. Innimellom alle disse navn og årstall, avdekkes det av og til kuriositeter, som fru Thune som driver med kobleri på gården Strand. Strand er en gård i Bjørnør prestegjeld i Sør-Trøndelag.  Dette ligger i dag i Roan kommune. I det følgende skal jeg presentere det vi kan lese om denne lite likte gesjeften i kirkebøkene:

I Bjørnør kirkebok for året 1804 kan vi lese:

1ste Søndag efter Trinitatis den 3die Juni Osen kirke

”Hvad et almindeligt Rygte i Bøygden siger om det kobleria, som Frue Thune paa Strand tillader hendes Tienestefolk, det synes Ministerialbogen i de 2de sidste Aar at kunne bekræfte.” [i]

presten skriver om koblerier

Man kan vel si at presten ikke virker helt fornøyd med de forhold som råder på gården Strand. Han mener at det fødes for mange baren utenfor ekteskap her. Ved gjennomgang av kirkeboken, finner vi at det i løpet av de siste 15 månedene har blitt født fire barn utenfor ekteskap knyttet til gården, nemlig:

1803 27. mars Ole, uægte. Ukonfirmerede Daniel Larsen Strand og Pigen Hendricha Olsd. Strand. [ii]

1803 27. mars Elisabeth Maria uægte. Drengen Svend Jonsen Strand, pigen Mette Jensd. Sørgierd. [iii]

1804 22. april. Peder uægte. Ingebrigt Amundsen Sørmelan, Martha Pedersd. Strand. [iv]

1804 3. juni Ole uægte, Engel Gunnersen Strand, pigen Karen Olsd. Strand. [v]

Foreldrene til disse barna født utenfor ekteskap, er ikke bosatt her i 1801, dvs. at de alle må være flyttet hittil som tjenestefolk etter februar 1801.

Fru Thune selv finner vi bosatt på gården Strand i 1801-tellingen. Her leser vi: [vi] ”Ane Dorthea Thune, 45 år, Enke etter 1. ekteskap etter Avg. Leutenant Thunes.” Ane Dorthea lever av sin gård, og hun bor sammen med sin søster Ana Fridrica Paasche, som er 40 år og vanfør. Resten av husholdningen består av tjenestefolk og to barn som de har til oppfostring.

Hvem var så fru Thune, som presten så tydelig var irritert på? Hun var født ca 1756 i Åfjord av foreldrene Dragonløytnant og godseier Johan Fredrik Paasche (f.ca. 1716 Skien, død 1786 Bjørnør) og hans hustru Anne Mari Feldtschow (f.ca. 1717 Leksvik og død 1811 Bjørnør).  Av søsken kjenner vi til syv, nemlig Olava Marie f.ca 1748 i Børsa, Jens Christian f. 1748 i Børsa, Ellert Friderich f. 1750 i Børsa, Anders f. 1753 i Børsa, Johan Ulric f. 1758 i Åfjord, Ana Fridricha f. 1761 i Åfjord og Richard f. 1764 i Bjørnør.

Familien bodde først i Børsa, på gården Fossum. I 1755 kjøpte faren gården Løvøya i Åfjord og de flyttet dit. Men allerede i 1763 flyttet familien videre til Bjørnør, hvor faren hadde kjøpt gården Rein. De blir boende i Bjørnør- først på Strand, og så på Hofstad fra 1766. Faren oppgav tidlig sin militære karriere for å drive med jordbruk og skogsbruk. Da han døde stod han likevel oppført som Løytnant. ”1786 den 10 octobr. begravet Lieutenant Johan Friderich Paasche 70 aar gl.”[vii].

Ane Dorthea ble konfirmert 22. september 1771 i Bjørnør,[viii] og i 1786 giftet hun seg med Hans Thune sammesteds: ”Den 12 october 1786 copuleret i Huset, efter Kongebrev Sergeant Hans Thune med Jomfrue Anna Dorthea Pasche” [ix]. Hennes mann var Løytnant i militæret. En gang før 1801 dør han, og Ane Dorthea blir dermed enke. Hun lever i enkestand frem til 1805, da hun gifter seg igjen med Jon Norman:

”1805 Den 1ste October bestilte Hr. Jon Norman vielse Forretning i Huset paa Gaarden Strand, for sig, Enke Frue Ane Dorthea Sl. Thunes, efterat han til mig Heltberg har leveret Kongel. Bevilling af 9de Septembr d.a. at vies uden foregaaende Lysning, som han ogsaa leverede mig Afkalde (hvoraf kopier findes i Præste Archivet) fra hans første Kones Udarvinger, ligesaa forelagde Hr. Norman Afgl. Lieutenant Thunes og Hustrues reisproqoe Testament af 3de Decbr. 1787, confirmeret d. 7de December 1792. At der i øvrig intet imod Loven er til hindre for dette Ægteskab, derfor cavere vi undertegnede Forlovere.” [x]

”1805 D. 3de Octobr. Blev paa Gaarden Strand, efter Kongel. Bevilling Copulerede Hr. Jon Normann og Enkefrue Ane Dorthea Sl. Thunes. Forlovere: Hr. Andreas Paasche og Hr. Jens Christian Paasche. Til Skolekassen indkom i Børsen 1 Rd., til Fattigkas: 3 ort, 4 s.” [xi] Under vielsen i kirken samlet de inn penger til skolekassen og fattigkassen, hvor det samlet kom inn 1 riksdaler, 3 ort og 4 skilling.

Jon Norman var fra Vallersund, og Ane Dorthea flyttet nå hit med sin nye mann. Ane Dorthea sin bror, Anders, var også giftet inn i familien Normann på Vallersund. Vallersund gård ble overtatt av Trondheimsfamilien Normann på slutten av 1700-tallet. Vallersund blomstret, og det ble nå drevet betydelig handelsvirksomhet her. Slekten holdt til på gården helt frem til tidlig på 1900-tallet. Vallersund gård ligger i Bjugn kommune.[xii]

Vallersund gård. Bilde utlånt av Dag Balavoine

Etter at Fru Thune flyttet fra Strand ble det ikke født flere utenomekteskapeligebarn på Strand på mange år. Fru Thune selv fikk ingen barn. Fru Thune, nå fru Normann, levde ikke så lenge i ektestand. Hun døde i 1806 under dramatiske omstendigheter:

1806 ”Mandagen den 30te Juni blev i Osens Kirkegaard Gravfæsted: Madamme Ane Dorthea Normann, fød Paasche, der den 19de Juni paa sin Reise fra Valdersund i Familiebesøk til Biørnøer, ved en ulykkelig hændelse, 50 aar gammel, omkom paa Søen strax uden for Tekelsundet, hvor en kastvind slog Bagseigl og kantrede Baaden. Tilligemed de 2de søevante Roerskarle kom hun strax paa Hvelvet, hvor hun, uden at tale, efter 1 Timers forløb opgav Aanden, maaskee meest af skræk. Den eene Roerskarl Sivert Olsen Strand holdte hende med største Møie i sit Skiød paa Hvælvet, medens stærk Søegang af Sydvest drev Vraget under Roerskarlsens dødelige Angst henimod Kiran, hvor de med Vraget paa et haarbred nær-vare stødte an imod forlandet og havde fundet deres visse Grav, hvis ei øiebliklig Rædning fra Kiran ved Erich Jensen (fra Christiansund) hurtige og gode foranstaltning, var kommet til. Liget bragdes til Hongsanden, hvorfra der kom Bud efter mig silde om Aftenen. At menneskelig Raad for Søeliges Behandling blev forsøgt forgieves.” [xiii]

beskrivelse av drukningsulykken i Bjørnør kirkebok

Ane Dorthea Thune, koblersken på Strand, fikk således et fryktelig endelikt, og presten som beklaget forholdene på gården har kanskje tenkt at hun fikk som fortjent.

---

[i]  Bjørnør ministerialbok 657A02, side 21

[ii]  Bjørnør ministerialbok 657A02, side 10

[iii] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 10

[iv] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 19

[v] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 21

[vi] 1801-telling for Bjørnør

[vii]  Bjørnør ministerialbok 657A01, side 342

[viii] Bjørnør ministerialbok 657A01, side 255

[ix] Bjørnør ministerialbok 657A01, side 342

[x] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 31

[xi]  Bjørnør ministerialbok 657A02, side 31

[xii] Camphill Vallersund gård, hjemmeside

[xiii] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 38