mandag 16. mai 2016

17. mai feiring

Nasjonaldagen blir tradisjonelt feiret med prosesjon, nasjonalsang, leker for barna og masse god mat. 

Jeg tenkte ikke å gi noe historietime om vår nasjonaldag, men vise dere noen bilder og historier fra egen familie. 

Dette bildet er av Olaf Kristian Johannesen (Oscar Johnson) sammen med sin mor Kristiane. Bildet er tatt 17. mai det året Olaf var elev på skoleskipet "Alfen". Olaf reiste ut som førstegangsreiser september 1917. Dermed er nok dette bildet tatt i 1917. Legg merke til den lange 17. mai sløyfen. 


17. mai 1919
Damen til høyre i bildet med den lange 17. mai sløyfen, er Johanne Marie Johannesen Wangen. Hun er søsteren til ovennevnte Olaf. Jeg vet at familien bodde i Wulfsgården på denne tiden, og regner med at bildet må være tatt der. 


Dette bildet er også tatt 17. mai 1919, mest sannsynlig er dette et bilde av barna som bodde i området til Wulfsgården. 

Jeg satt meg ned en dag og spurte min mormor Sigrunn Davidsen (gift Hansen) om hennes barndoms 17. mai feiringer. 
Her er hennes fortelling:
Det var både flaggtoget (barnetog) og hovedprosesjon. Disse gikk samtidig og passerte hverandre på ruten. Og da trommet buekorpsguttene "så de var helt tullete" for å overdøve musikkorpsene. Speidere gikk med speiderdrakter. Sykepleiere gikk med uniform i samlet tropp. Turnjentene hadde på seg turndrakter, mens de turnet i toget. Ungdommer satt på lasteplan utkledd. Det var mye gøyt å se i 17.mai toget.
Det var vanlig med bunad og det var flagg over alt. I prosesjonen var det mye sang. Det ble ropt hurra mens man vaiet med flaggene. I dag er det alt for lite av slikt synes hun. På festplassen var det leker. Her var det sjokoladegutter som gikk rundt med korger og solgte sjokolade. Det var lykkehjul hvor premien var bamser eller andre småting. 
Det ble spist rømmegrøt og spekekjøtt. Det var ikke is, men kjærlighet på pinne, rosiner og sukkerkandis. 


17. mai 1945
Krigen er nettopp slutt og man har god grunn til å feire. 
Om denne dagen fortalt min mormor: 17. mai 1945, glemmer hun aldri. Det var mye folk i sentrum. ALLE var der. Nå tok de fram bunadene som de hadde gjemt under krigen. Disse hadde tidligere vært gjemt inne i veggene i huset eller nedgravd i hagen. Det var fest. For under krigen var det ikke lov å feire denne dagen.


17. mai 1946
Min mormor Sigrunn bodde på dette tidspunktet i St. Olavsvei. Jeg regner med at bildet må være tatt her, og at jenten som står i midten fremme er min mormor. 

Mormor i egen produsert bunad. Bildet må være tatt etter at hun stod konfirmant (1948). Det smykket hun har på seg var nemlig en konfirmasjonsgave. Dette bildet er også tatt i St. Olavsvei. 


Sigrunn som rødruss. Dette året deltok hun i morgenprosesjonen som startet kl 07. Den gangen var det 4 forskjellige russetyper; glå, rød, hvit og gul. Den gangen var det ikke så mye russeting å kjøpe, men russelue måtte man ha. 

En spesiell 17. mai hun nevnte, var i 1956. Det snødde og regnet så det flommet. Hun måtte holde seg hjemme med sønnen (Svenn-Rune), mens mannen Bjarne tok datteren (Bente) med ut. Bente var utstyrt i blått regntøy og sjøstøvler. De kom hjem igjen kliss våte. 

Til slutt noen bilder av min egen barndoms 17. mai feiring.  


Disse bildene er tatt på Erdal hos mine besteforeldre Sigrunn og Bjarne. Bunaden jeg har på meg er den som mormor laget og som dere ser på et av bildene over. 


17. mai 2005
Dette bildet viser min datter Katrine i den samme bunaden som oldemoren Sigrunn laget.  

På mange måter vil jeg si at feiringen ikke har endret seg så mye. Vi håper på sol og varmt, men kan fort bli tildelt regn og flom. Vi går i prosesjon, bruker bunad og løfter flagget høyt. Det spises god mat og vi foreviger begivenheten. 

Egentlig godt å vite at noe ikke forandrer seg!

















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar