Valgmanntall er unike i den forstand at de er den eneste kilden de har i arkivet som allerede er
offentlig ved tilblivelse. Disse ble lagt ut til offentlig ettersyn før valg. Derfor kan disse kildene bli brukt på lesesalen i dag, og har ingen sperrefrist.
Et valgmanntall er nesten som en folketelling, men uten barn. Kilden inneholder navn, alder/fødselsår, bosted og stilling til den som hadde stemmerett. De tidligste manntallene inneholder ikke mange personer, for man måtte eie jord for å ha stemmerett.
Fra 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett og er med i manntallene. Kvinner fikk stemmerett i
1913, men mange er allikevel med i mange manntall til kommunale valg fra 1901, siden det ble
innført begrenset stemmerett for de som tjente over en viss sum eller hadde ektefelle som gjorde
det. Med på listene er også manntall til valg av jury.
Manntallene ligger stort sett i lensmannsarkivene. Lensmann var gjerne med i valgstyret og
hadde normalt interesse for å ha manntallet etter valget, for å kunne ha en oppdatert oversikt over
folk på stedet. Der er ofte ført på opplysninger om for eksempel at en person er død eller flyttet.
Kilden er egentlig kommunal laget, men siden lensmannen er statlig, har disse ofte blitt tatt vare på.
Det er veldig stor forskjell på hva den enkelte lensmann har bevart i sitt arkiv. Noen lensmannsdistrikt har ingen, mens andre igjen, for eksempel Kinn har over 100 manntall.
- Hordaland har 532 manntall som dekker fra 1829 til 1983.
- Sogn- og Fjordane har 711 manntall som dekker fra 1829 til 1976.
- Bergen har 36 manntall som dekker fra 1894 til 1955.
For slektsforskere og andre som jobber med å følge personer og eller slekter gir disse en unik
mulighet for å jobbe med kilder fra «nyere tid».
Oversikt over bevarte manntall. (nedlastbar hos Slekt og Data Hordaland)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar