tirsdag 17. september 2019

Passprotokoll for Bergen med utradisjonelt innhold

Heldigvis er det ikke så ofte man treffer på slik "kunst" i de gamle protokollene. Denne tegningen ble funnet i passprotokollen for Bergen for året 1829. 

Tegningen er trolig laget mange år etter at protokollen ble ført i pennen. Det er rød og svart maling som er brukt og teksten bak er tidvis helt uleselig. Dette er den eneste siden i boken som er ødelagt på denne måten, heldigvis. Om det er barn som har vært på ferde her, vites ikke, men at det bærer preg av uvitenhet hos den som har gjort dette er, kan vi nok alle være enige om.




Man for bare håpe at man ikke har noen slektninger nevnt på denne siden. 

fredag 6. september 2019

Passprotokoller fra Bergen politidistrikt


Passprotokoller en et registrer over utstedet pass. De må ikke forveksles med emigrasjonsprotokoller. 
Når det gjelder de transkriberte emigrantprotokollene som ligger søkbare på Digitalarkivet, har man stort sett registrert de som reiste til Amerika. I passprotokollene finner vi alle som fikk utsted pass helt uavhengig av hvor de skulle reise. 

Nå er 4 av 10 passprotokoller for Bergen blitt skannet og publisert på Digitalarkivet. Disse dekker perioden 1879-1913. 




Informasjonen som er tilgjengelig om personen er; yrke, navn, reisemål, alder, fødested, språk de snakker, vekst, hårfarge og øyenfarge. 

Ved en rask gjennomgang kan man se at det er ganske mange som reiser til Tyskland fra Bergen. Kanskje ikke så veldig overraskende, da Bergen tradisjonelt sett har hatt tette bånd til Tyskland via handel og slektskap. 

Det er ikke bare personer som er født på Vestlandet som har fått utstedt pass i Bergen. Her finnes personer fra store deler av Norge. 


Nikolajev
I året 1888 ser man at mange menn fra Bergen reiser til Nicolajeff. Dette må trolig være havnebyen Nikolajev i dagens Ukraina. De fleste er skibsbyggere eller skibstømmermann. Man kan anta at det har vært stort behov for kompetente båtbyggere og flere nordmenn har latt seg lokke til å prøve lykken i byen.


Norden-Fjeldske Dampskibsselskab

Det finnes flere kommunale folketellinger som er bevart i Norge. Ved Statsarkivet i Bergen finnes det tellinger i 1912, 1917 og 1922. Det var trolig tellinger hvert år, men det meste er kastet. I eskene til folketellingen 1912 finnes det rester av folketellingen 1913. Blant disse papirene finnes et flott brevpapir.


Dette brevet er sendt til Folkeregisteret i Bergen og viser oversikt over personer ombord i båten D/S Olaf Tryggvessøn" den 1 februar 1913. 


D/S Olaf Trygvesøn ble bygget i 1876 i Newcastle. Det ble bygget som et kystruteskip og har blant annet gått som reserver for hurtigruten. De siste året gikk den som godsskip. 


Legg merke til at den flotte logoen til Norden-Fjeldske Dampskibsselskap oppe i høyre hjørne. 


Kastet til venstre viser Norge og Svalbard. 



I brevet står det oppgitt at følgende personer er ombord i båten

Edvard August Knudsen f. 1883 Bergen
Reidar Johannessen f. 1897 Bergen


fredag 16. august 2019

Eksamensvidnesbyrd ved Lærerindeprøve af høiere Grad

I Fana prestearkiv finnes det flere arkivesker som inneholder brev og dokumenter. Et av disse dokumentene er et eksamenspapir tilhørende Anna Helene Clementsen.



Anna Helene var født 1867 i Bergen som datter til bødkermester Clamer Nilsen Clementsen (f. 1833 Bergen) og hustru Karen Gurine Brynildsdatter (f. 1830 Bergen).

Ved folketellingen 1875 bodde Anna Helene i Korskirkesognet i Bergen sammen med sine foreldre og søskene Karl Gerhard og Haldor Olai.

Ved folketellingen 1885 er familien bosatt i Nordre Steinkjellersmug nr 6. Det står ingenting i folketellingen om at Anna Helene er skoleelv eller student, men hun må allerede nå være igang med sin lærerutdannelse.

Anna Helene sin "Eksamensvidnesbyrd" er datert Bergen 20 desember 1886. Det er en dyktig og vel opplært lærerinne som uteksamineres. Hun har høye karakterer i de fleste fag, og det presiseres at hun har meget god sangstemme og meget godt øre for musikk. Hennes dårligste karakter er 2.5 (mellom meget godt og godt) i tegning.

Anna Helene sitt karakterkort

Faren Clamer Clementsen dør i 1888.

Ved folketellingen 1891 er Anna Helene bosatt i familiens hjem sammen med moren Karen og broren Haldor Olai. Anna Helene jobber nå som lærerinne ved Hops fabrikkskole.

Hop fabrikkskole ble opprettet i 1880 for barn av arbeiderne på tekstilfabrikken på Hop. Skolen ble nedlagt i 1918. 

Dette var tidligere Hops fabrikkskolen

Til tross for at Anna Helene jobber på Hop, er hun bosatt i Bergen. Ved folketellingen 1900 er hun bosatt i Øvregaten. 

Anne Helene forble ugift hele livet sitt og døde av hjerteproblemer på Nevengården i 1922. 

onsdag 7. august 2019

Reinsdyrdrift i Hardanger

Gjennom mitt arbeid med slektsforskning kom jeg over et aksjebrev. 

Den 14 desember 1910 kjøper Begga Jonsdatter Medhuus ett (1) aksjebrev til sin sønn John H. Medhuus i Rensdyrselskabet "Hardanger" - Eidfjord.

Aksjebrevet kostet 100 kroner. I følge priskalkulator i Norges Bank utgjør dette ca 6500 kroner i dag. Dette var altså ikke et lite beløp å investere.


Begga var født ca 1849 i Eidfjord. Hun var gift med Helge Baardsen født ca 1840 i Eidfjord. Ved folketellingen 1891 er de bosatt på gården Tveit.

Ved folketellingen 1900 er hun bosatt på gården Medhus i Eidfjord, hvor hun som enke bor sammen med sønnen Jon og datteren Abbelu. Begga driver gårdsbruk og er selveier. 

I folketellingen 1910 er hun blitt føderådskone og har overlatt gården til sønnen John Helgesen. 

Gården Medhus overtok Begga i 1900 etter sin far John Magnusen. Ved folketellingen 1865 er det han som er gårdbruker og selveier på gården. 

I 1907 skjøter Begga gården Medhus over til sønnen Jon Helgesen Tveit for 1400 kroner. (ca 92 000 i dagens verdi). Det er nok her pengene til aksjen kommer fra. 

Reindrift i Hardanger
Det var ikke mye jeg kunne finne om reinsdyrdrift i Hardanger, men det er nylig kommet ut en bok om dette temaet. Les mer om boken her

onsdag 27. mars 2019

National Bank of Commerce, New York - gamle sjekker fra 1922


I lensmannsarkivet i Gulen finnes 2 gamle sjekker. Begge sjekkene er datert 5 september 1922 i Bergen. 
Sjekkene er stemplet med National Bank of Commerce in New York. 

Jeg tenkte det kunne være interessant å finne litt ut om disse personene som er omtalt på sjekkene.










Sjekk no 2937
Beløpet er på 134,38 dollar. I 1922 utgjorde dette 813 norske kroner. I dag ville verdien vært 1138 norske kroner. 
Mottaker av sjekken er en mrs Albert Hackman, Ashton, Idaho. 




I folketellingen 1920 for Idaho finnes en Albert Hackman bosatt i Ashton. Albert er født ca 1862 i Tyskland. Han er gift med Ora som er født ca 1870 i Norge. Det står at Ora har immigrert til USA i 1886. 
Jeg følger familien lengre tilbake i tid og finner Albert og Ora i folketellingen for 1910. Nå er de bosatt i Blackfoot, Bingham, Idaho. Familien har hos seg barna Earl 16 år og Hazel 13 år. 
Familien er i 1900 bosatt i Garden, Boone, Iowa. Denne folketellingen opplyser at Albert og Ora skal ha blitt gift i 1893. 

Idaho death records gir oss god informasjon om Ora. Her er det oppgitt at hun er født 3 mars 1870 i Bergen. Det er ikke uvanlig at man oppgir Bergen som fødested, tiltross for at man faktisk er født i områder rundt Bergen. Dessverre vet man ikke hva foreldrene til Ora heter. Ora dør som enke i 1954 i Ashton. 




Sjekk no 2936
Beløpet er på 16,37 dollar. I 1922 utgjorde dette 99 norske kroner. I dag ville verdien vært 140 norske kroner.
Mottaker av sjekken er mrs Thora Svardal, St. Paul, Minnesota. 



I folketellingen 1920 for St. Paul, Minnesota finnes en Thora Svardahl født ca 1887 i Norge. Hun er gift med Andrew Svardahl fra Norge. Det står oppført at Thora skal ha ankommet USA i 1905. Hun har 2 barn; Henrietta 9 år og Alice 7 år. Begge født i Minnesota.
Når Thora søker om SSN (social security number) i USA, står det at hun er født 22 juli 1886 i Norge, og at hennes foreldre er Hans Iversen og Oline Ingebrigtsen. 

Det viser seg at Thora er født i Bergen. Ved folketellingen 1891 bor familien i Schrøderveien i Bergen. 

Familien emigrerer til USA i 1905. Da reiser far Hans, mor Oline og de 2 yngste barna Henrik og Thora til Wisconsin. 
Thora vet vi er hjemme i Norge på besøk i 1909. Hun reiser nemlig tilbake til USA 20 september 1909. Hun er da bosatt i St. Paul, Minnesota, er ugift og jobber som notlerske. 

Thora sin eldre bror Bernhard reiste til USA i 1895.
Thora dør i 1961 i St. Paul, Minnesota. 

Så hva er forbindelsen med Gulen? Svar på det har jeg ikke klart å finne. Skulle noen som leser dette vite noe, så er det bare til å ta kontakt. Hadde vært artig å finne svaret. 

tirsdag 19. mars 2019

Når familieportrettene hentes fra fangealbum

For en familie fra Askøy ble nok ikke framtiden slik de hadde tenkt seg.

I mars 1866 gifter ungkar Ole Mikal Knudsen, 30 år gammel fra Marikoven, seg med den mye yngre piken Oline Martine Olsdatter, 18 år fra Erdal.
Giftermålet er nok et resultat av at Ole allerede har gjort Oline gravid. Bare 2 måneder etter vielsen blir deres første barn født. Tilsammen fikk de 10 barn:
  • Karen Marie Samueline f. 1866 på Skålevik
  • Gurine Monsine f. 1868 på Håkonshellen. død 1869
  • Gurine Monsine f. 1870 på Ramsvik. død 1870
  • Knud Olaj f. 1871 på Mindestrømmen
  • Jensine Karoline f. 1874 på Engevik
  • Malene Olevine f. 1876 på Ramsvik
  • Karl Martin Regedius f. 1879 på Mindestrømmen
  • Gustav Olai f. 1882 på Mindestrømmen
  • Reinhard Olai f. 1885 på Mindestrømmen
  • Oluf Martin f. 1887 på Mindestrømmen
Ved folketellingen 1875 er familien bosatt på Lille Kjøkkelvik, mens de i 1891 er bosatt på Follese. Ole brødfør familien som fisker. 
Ved folketellingen 1900 er familien flyttet til Øvre Sandviksvei i Bergen. Ole brødfør familien som fisker og arbeider i et bakeri. Sønnene Reinhard og Oluf har startet som rebslagerlærlinger. 

Ole Mikal dør i 1918 på Årstad i en alder av 84 år. I dødsfallsprotokollen for Bergen får vi informasjon om familien.  

Oline dør i 1921 i Stavanger, men var bosatt i Solheimsviken. I dødsfallsprotokollen for Bergen får vi mer informasjon om familien. 

Når vi ser på familien i kirkebøkene og folketellingene, er det ingenting som tilsier at det skal være noe spesielt med denne familien. Men når man begynner å se nærmere på barna sine skjebner, kommer det fram en litt annen historie. 


  • Karen Marie Samueline 1866-1931
Karen blir gift 1885 i Domkirken i Bergen med Rasmus Magnussen f. 1862 på Lindås. 
Barn:
  1. Carl Sigvald Olai f. 1886 Bergen. bosatt i England.
  2. Halvor Martin f. 1888 Bergen. død 1888
  3. Halvor Martin f. 1889 Bergen. død 1894
  4. Ragnvald Martin f. 1891 Bergen
  5. Hilda Mathilde f. 1895 Bergen
  6. Olga f. 1901 Bergen
  7. Anna f. 1904 Bergen
  8. Ragnhild Konstanse f. 1906 Bergen. død 1914
  9. Oskar Martin f. 1908 Bergen
  10. Edvin Johan f. 1911 Bergen. død 1917

I folketellingene for Bergen i perioden 1891-1922, ser vi at Rasmus jobber både som arbeidsmann på trelastlager og som kullarbeider. De flytter rundt en del i denne perioden og er angitt på følgende adresser: Nøstegaden 41, Edvardsensgade, Krohnviken i Årstad og Solehimsgaten 13a. 

Rasmus dør 1925 i Bergen. Karen dør 1931 i Bergen.


  • Knud Olaj 1871-1930

Knud Olaj blir gift med Mathilde Iversen f. 1864 i Lindås.
Barn:
  1. Karl Martin f. 1893 Bergen
  2. Konrad Immanuel Olai f. 1895 Bergen
  3. Konstanse Mathilde f. 1896 Bergen
I folketellingene for Bergen i perioden 1900-1922 ser vi at Knud jobber som skomaker. De er angitt på følgende adresser: Øvre Sandviksvei og Tartargaten 14.



Knud Olaj dør i en tragisk ulykke i 1930. Den 15 september dette året blir Knud overkjørt av sporvognen i Bergen. 

Ulykke blir omtalt i Bergens tidende den 16 september på side 4. 












  • Jensine Karoline 1874-1960

Jensine blir gift 1891 på Laksevåg med bakersvenn Nils Kristoffersen Færstad f. 1872 Os. Da Jensine står brud, har hun allerede fått sitt første barn med Nils. 
Barn:
  1. Konrad Olai f. 1891 Bergen 
  2. Amanda Ovidia f. 1893 Bergen
  3. Jenny Marie f. 1895 Bergen
  4. Olga Karoline f. 1898 Bergen. død 1956
  5. Nelly Kamilla f. 1900 Bergen. død 1924

I folketellingen 1900 bor familien i Lyder Sagensgade i Bergen, mens de i 1910 er bosatt på Hetlevik, Askøy. 
Nils dør 1927 i Bergen. Jensine dør 1960 i Bergen.


  • Malene Olevine 1876-

Malene bli borgerlig gift i Bergen i 1898 med Ole Peder Thomas Edvardsen f. 1874 i Ørskog. 



Bergen Notarialprotokoll 1898








Det har ikke lyktes å finne ut hva som skjedde med Malene etter at hun giftet seg. Ved dødsfallet til foreldrene vet ikke familien hvor hun befinner seg. 




  • Karl Martin Regedius 1879-

Ble døpt Karl Martin Regedius, men er oppført i mange kilder som Karl Kristian Regedius. 






Karl var innsatt i Botsfengslet i Oslo både i 1900 og i 1902. 
Han angir at han har jobbet som "kjøregut", men angir seg som "sømand". Videre forteller han at han er ugift, men har 1 barn. 

I perioden 1898 til 1900 er han dømt for både heleri og legemsfornærmelse. 

Ved folketellingen 1900 er Karl innsatt i Distriksfengslet i Bergen.






Ting tyder på at Karl legger sin kriminelle livsstil bak seg og blir familiefar. Karl står oppført som arbeider ved Bergensbanen Vest i 1905, og i folketellingen 1910 for Bergen er han bosatt i Ladegårdsgaten med hustru og 5 barn. 


  • Gustav Olai 1882-1946

 



Gustav var innsatt i Botsfengslet i Oslo flere ganger i perioden 1900 til 1903. 
Han angir at han har jobbet som "kjøregut", er ugift og barnløs.
Som 13-åring skal Gustav ha vært sendt til Ulvsnesøy. Dette var et skolehjem for "slemme" gutter, på folkemunne kaldt "Fantøyen". Her var Gustav i 3 år. 




I perioden 1899 til 1901 er han dømt for underslag, heleri og tyveri. Forbrytelsen skal være begått i beruset tilstand.





Bergens Tidende 7 oktober 1921. Gustav omtales som en spektakelmaker og tyv. Han var dømt til 1 år og 10 måneder straffarbeid for tyveri. Da han ble syk og ble innlagt på sykehus i Stavanger, klarte han å rømme. 

Han ble tatt igjen av politiet i Haugesund.












Botsfengslet i Oslo, Fangeprotokoll nr 35. 1900-1901

Botsfengslet i Oslo, Fangeprotokoll nr 36. 1901-1902



Botsfengslet i Oslo, Fangeprotokoll nr 37. 1902-1903









Gustav dør 1946 i Bergen. Han jobbet da som snekker, var skilt fra sin kone og etterlot seg ingen barn.


  • Reinhard Olai 1885-1959




Reinhard var innsatt i Botsfengslet i Oslo i 1908.
Han angir at han livnærer seg som "Bryggesjouer", er ugift og har 1 barn.
Reinhard er dømt for et tyveri han gjorde i beruset tilstand den 14/9-1908. Allerede den 19/9 er han dømt, og kommer inn i Botsfengslet den 26/9.  




Da Reinhard var barn ble han satt bort til oppfostring hos fremmede i Lindås. Han var også noen måneder i Odda som barn.




Botsfengselet i Oslo, Fangeprotokoll nr 42. 1908-1909








Ved folketellingen 1922 for Bergen finner vi Reinhard bosatt i Ladegårdsgaten sammen med kone og 2 barn. 
Ved folketellingen 1925 for Trondheim er familien bosatt i Nedre Møllenberg.

Reinhard begynner å jobbe som sekretær i Bergen.

Reinhard dør 1959 i Bergen. Når han dør er det oppgitt at han har vært gift 2 ganger og har 4 barn. Barna har bosatt seg i Bergen, Trondheim og Stavanger. 

Etter å ha studert avisene på Nasjonalbiblioteket tyder det på at Reinhard valgte til slutt en helt annen retning i livet.
Sammen med broren Oluf blir Reinhard predikant. Men selv som predikanter setter de spor i avisene.




bilde 1. "Gjengangeren" blad for Horten, Aasgårdstrand og omegn. 1947
bilde 2. Stavanger Aftenblad 25 september 1920

  • Oluf Martin 1887-




Oluf var "kjendt som brutal og ubehagelig person"




bilde 1. Bergens Tidende 12 januar 1916. Tiltalt for tyveri og overfall
bilde 2. Bergens Tidende 15 mars 1918. Tiltalt for overfall



Botsfengslet i Oslo, Fangeprotokoll nr 45. 1912-1913











Som 12-åring blir Oluf sendt til Bastøy skolehjem. Her bodde han i 2 år og 8 måneder. Han ble konfirmert da han bodde her. Herfra blir han sendt til Raade for å jobbe som gårdsgutt. I 1907 kommer han hjem til Bergen. Årsaken til at han ble sendt til Bastøy var skulking.

Ved byfogden i Bergen i 1927, gifter Oluf seg med sykepleierske Olga Ingvarda Olsen f. 1890 Bergen. Oluf jobber nå som skomakersvenn. Brudeparet oppgir at de skal bosette seg i Sogndal.


Avslutning
Hva som gjorde at så mange av barna fikk den skjebnen som fengselsprotokoller, fangealbum og aviser forteller, sier ikke kildene noe om. Kanskje det har vært dårlige oppvekstkår i hjemmet? Guttene har vært mye arbeidsledig og gått og "slengt" i byen. Sånt kan fort føre til at man kommer i dårlig selskap og tar dårlige avgjørelser. Kildene nevner også at det drikkes for mye alkohol. 

Denne familiehistorien viser iallefall at det kan skjule seg mye historie dersom man ser forbi kirkebøker og folketellinger. 



kilder
Nasjonalbiblioteket