lørdag 10. april 2021

The Simpsons seriens norske opphav

Skaperen av The Simpsons heter Matt Groening. 

Navnet hans indikerer ikke umiddelbart at det skal være noe norsk forbindelse. 









I 2013 døde derimot Matt sin mor, Margaret Ruth født Wiggum. I dødsannonsen kan man lese at hun var datter av Matt og Ingeborg Wiggum, to emigranter som møttes ombord i emigrantbåten fra Norge. 

Margaret Ruth


Margaret var datter av emigrantene Mathias Wiggum og Ingeborg Vistnes. 

Mathias Wiggum ankom New York april 1909 med båten Mauretania. Han krysset Atlanteren sammen med sin eldre bror Gustav. De var begge på vei til Minnesota og oppga Sjoa som siste bosted. 





I 1910 holdes det en folketelling i USA. Her finner vi familien Wiggum bosatt i Saint Louis, Minnesota. Mathias (Matt) og Gustav (Gust) bor hos sin eldre bror Ole og hans familien. Matt jobber som "fireman".

1910


Brødrene Wiggum var født i Vågå i Oppland. Ved folketellingen 1891 finner vi familien bosatt på Rusten. Her ser vi at familien består av far Peder Kristensen Veggum, mor Mari Olsdatter og barna: Kristen, Ole, Anne, Gustav, Ragnhild og Matias. 

Matt (Mathias) ble gift med Ingeborg Vistnes.

Ingeborg Vistnes var født 1890  på Vistnes i Randaberg, Rogaland. Som historien sier, ankom Ingeborg New York i 1909 med båten Mauretania. Hun reiste i følg med Martha Vistnes og søsteren Rakel Vistnes. De var alle på vei til Custon, Illinois. 



Ingeborg var datter av Andreas Olsen og Rakel Jacobsdatter.

Ved folketellingen 1900 er Ingeborg bosatt på Viste med sin mor, enken Rakel Jakobsdatter. 


Livet i USA

Familien Wiggum er å finne i de forskjellige folketellingene.






Matt Wiggum deltok under første verdenskrig.


Matt Wiggum. World War 1, Registration cards 1917-1918

Matt P. Wiggum døde i 1969 og Ingeborg døde i 1982. De ligger gravlagt på Cypress Lawn Memorial Park, Everett, Snohomish county, Washington state. 

Margaret Ruth Wiggum var gift med Homer Philip Groening (1919-1996). Disse var foreldrene til Matt Groening, som skapte serien The Simpsons.


kilder
digitalarkivet.no
ancestry.com
geni
bildet er hentet fra IMDb https://www.imdb.com/title/tt0096697/?ref_=tt_mv_close


tirsdag 16. februar 2021

Separasjon og skilsmisser fra fylkesmannen i Hordaland

Det er mangt man kan finne på sin vandring i arkivet. 

Ved Statsarkivet i Bergen oppbevares separasjon og skilsmissesakene fra fylkesmannen i Hordaland. Før arkivet ble avlevert, er det tydelig at noen har vært litt kreative med sin "kunst". 

Utenpå arkiveskene er det blitt laget noen tegninger. 















fredag 12. februar 2021

Døve og blinde i arkivene

I arkivene etter Bjørgvin Biskop finnes det innsendte lister over blinde, døve og døvstumme for perioden 1804 til 1811. Disse listene gir oss et godt innblikk i hva man mente gjorde mennesker blinde eller døve, og hvordan livet til de rammede var. 

I arkivene er det bevarte lister fra prestene i Sunnfjord, Nordfjord, Hardanger, Sunnhordland og Sunnmøre. 

Det er ikke mange personer som er registrert; 134 stk, men derimot får man vite mye om dem.


Årsaker til blindhet

Svært få av de som oppgis å være blinde, var født blinde. Blindhet kom som oftest av sykdom eller andre skader. Koppene var en hyppig årsak til blindhet, tett etterfulgt av stær og alderdom. Ingeborg Knudsdatter Mochestad fra Kinsarvik, for eksempel, ble blind i koppene da hun var 8 år. Nå i 1804 er hun 53 år og "Har sin fulde fornuft, og kan spinde, væve og strikke"

Årsaker til døvhet

De døve og døvstumme er derimot stort sett født med sitt handikapp. Inge Osmundsdtr. Soldal, for eksempel, en 38 år gammel dame fra Wigør, ble født døv. Dette har likevel ikke hindret henne alt for mye i dagliglivet: Presten har notert seg at hun "Er frisk og forretter saa godt som nogen med fuld Sands al Gierning ved Qvægrygtningen og Markarbeide, som og de sædvanlige Huus-Gierninger saasom spinde, væve, blinde, sye efter deres Maade". 

Tegn og fakter

Kommunikasjon er viktig, og for de døve som ikke kan tale, ser vi at man gjerne finner frem til alternative måter å kommunisere på. Dette gjelder blant annet Peder Olsen Skogesal, en 49-åring fra Strandbarm som var født døv. Presten skriver: "Han kan ellers, naar man raaber langsomt og reent og høit, fornemme lyden, fremsiger og noget, som ligner menneskelig Tale, men som Ingen kan forstaae, uden de, som omgaaes ham daglig. Ideernes Meddeelelse skeer fornemmelig ved Tegn og Gebærder". Flere steder i de innsendte listene ser vi at døve og døvstumme har tatt i bruk en enkel form for tegnbruk for å kunne kommunisere. 

Overtro

Noen ganger blir årsaken til en persons blindhet ikke spesielt medisinsk korrekt. I Jølster i 1804 blir Simon Nilsen Svedahl sin blindhet forklart med følgende: "Medens Moderen gik frugtsommelig med denne Søn, skal hans fader haft en Glasøyet Hoppe, som Moderen ofte saae for sig, man formener at dette har virket paa hendes forster". 

Bruk av briller og lysstrålenes refleksjon

Kan uforsiktighet med briller være en årsak til blindhet? Dette har man uendret seg over i Strandebarm, hvor fem eldre mennesker får oppgitt dette som årsak til blindhet i 1804: "Alderdom, maaskee dertil kommende Uforsigtighed med Øjnenes for megen Brug med Briller ved Lys og i Soelskin, i sær Lysstraalernes Reflexion fra Snee og hvide Objecter, synes hos foranstaaende at have havt Synets Svækkelse og tilsidst fuldkommen Blindhed til følge". 

Medisinsk behandling

I listene ser vi også at det har blitt tatt i bruk kirurgiske inngrep for å behandle stær. Ole Nielsen i Sunnfjord mistet synet på det ene øyet etter en mislykket stæroperasjon, mens man i Strandebarm vurderer om en stæroperasjon er gunstig for 17 år gamle Lars Christophersen Aase. Døvstumme har også blitt utsatt for kirurgiske inngrep. Ole Knudsen Ness og hans søster ble i "spæde alder skaaren for Tungebaand". Dessverre for Ole ble dette et mislykket inngrep, mens det for søsteren var vellykket. 

Arvelig?

Det er tydelig at døvstumhet går igjen i enkelte familier. I Askvoll er familien Johanissen hardt rammet; 4 brødre er født døvstumme. På gården Sælevold i Vefring er 3 søsken rammet av det samme. I familien Hansen på Hauken i Indre Holmedal har 2 søsken blitt rammet av døvstumhet. 

Livet for de vanskeligstilte

Det er vanskelig å få et godt innblikk i hvordan livet til døve, døvstumme og blinde var. De fleste ser ut til å leve ugifte, og de bor vanligvis sammen med slekten. En god del av dem kan gjøre vanlig arbeid og deltar i det daglige livet på gården. Dessverre blir flere oppfattet som om at de har mentale skader i tillegg til blindhet og døvhet. Om dette er korrekt, er det vanskelig å få et klart bilde av. 

Imponerende mennesker

Noen av de vanskeligstilte har likevel vært imponerende skikkelser. Ole Sørensen Qvame fra Naustdal ble blind som barn i koppene. I 1804 kan vi likevel lese at Ole i en alder av 60 år, har hele sitt liv vært sunn og frisk. Om vinteren underholdes han "af sin Lægd, men pleier hver Sommer at reise til Bergen hvor han, ved at Spille paa Fiol, faaer mangen skilling af medlidende Folk"


Søking i kildene på Digitalarkivet

Eid prestegjeld

Hardanger prosti

Sunnhordland prosti

Sunnmøre prosti

Sunnfjord prosti



søndag 26. juli 2020

Valutakurs - 1930

Sommeren 2020 blir nok ikke kjent for det året man reiste ut og så verden. Dermed trenger vi heller ikke å tenke så mye på hva man kan får for den norske kronen. 
Ikke trenger vi å gå til banken for å veksle penger, eller ta ut utenlandske pengesedler i minibanken. Man bruker jo stort sett kort uansett.



I tillegg brukes det for det meste Euro i store deler av Europa og de  gamle myntenhetene har forsvunnet. 

Men vi kan nå likevel more oss litt med dette gamle rundskrivet fra 1930 fra Finans- og Tolldepartementet vedrørende valuta. 

trykk på bildet for å gjøre det større

Vaksinasjonstabell - 1952

"Ingen kan måle hva menneskene er spart for av sykdom, lidelser og for tidlig død gjennom Vaksinasjon mot smittsomme sykdommer"

Utsagnet er fra et lite hefte utgitt i 1952 som viser vaksinasjonstabellen. Utsagnet er svært treffende for den situasjonen vi befinner oss i nå 2020 med Covid-19.

Alle vaksiner har i sin tid blitt utviklet på bakgrunn i at man trenger den for å beskytte seg. Fortsatt kommer det nye vaksiner inn på vaksinasjonsprogrammet. Vaksine mot hjernehinnebetennelse er et eksempel på dette. 

Kanskje vaksinen mot Covid-19 blir en av disse i fremtiden?

Trykk på bildene under får å gjøre disse større





torsdag 14. mai 2020

Hitler sin signatur

Berlin 1 mars 1940, Adolf Hitler signerer direktivet operasjon "Weserübung". Dette var angrepsplanen mot Norge. 

Begrunnelsen for at Tyskland skulle beleire Norge, var at de ville hindre at britene skulle angripe Norge. I tillegg ville de sikre seg jernmalmleveranse fra Sverige og skaffe seg flåte og flyvåpen baser i kampen mot England. 

Tyskernes innmarsj i Norge 9. april 1940
kilde: NTB, Digitalarkivet


Det originale dokumentet er skannet og publisert på Digitalarkivet. Her kan man se Adolf Hitler sin signatur. 

Adolf Hitler's signatur


Dokumentet er på tysk, men ønsker du å se det i sin helhet kan du gjøre det her: Angrepsplan 


2. verdenskrig kommer til Askøy

I 1941 ble det sendt ut en henvendelse fra fylkesmannen i Hordaland til alle ordførere om å beskrive hvordan deres kommune opplevde startet av 2. verdenskrig. 

Ordfører på Askøy var den gang Martin Monstad og han sender sin besvarelse den 20 september 1941. 

Denne besvarelsen kan man nå finne skannet og publisert på Digitalarkivet

Her kan vi blant annet lese at "folket tok hendingane den 9 april og seinare med ro. Noko panikk var her ikkje"

Videre nevner han at "Rutebåtferdsla med byen stogga heilt ei tid, og det såg ei tid ut som det skulde verta skort på matvaror - serleg brød".

Noen krigshendelser var det også den første tiden med bombeangrep på Norsk Brendselolje A/S sitt lager på Florvågøy. På Øvre Kleppe var det luftvernsbatteri som ble bombet. Her gikk det tapt noen hus, men ingen menneskeliv. 

Derimot ble en av de første dagene etter 9 april minesprengt to trålere ved Skarholmen. Disse gikk "med ein gong til bunds" og man vet ikke hvor mange menneskeliv som da gikk tapt. 

Tankanlegget i Florvåg under brann etter et flyangrep 11. mai 1940. 
kilde: NTB, Digitalarkivet


Lensmannen på Askøy i 1941 var Andr. Rasmussen. Lensmannen har også sendt inn sin beskrivelse til fylkesmannen i Hordaland. Han kommenterer blant annet at "Befolkningens moral har hele tia vert god, og her har ike vert noen særlige friksjoner".  

Her kan du lese hele dokumentet fra ordføreren og lensmannen.