torsdag 14. mai 2020

Hitler sin signatur

Berlin 1 mars 1940, Adolf Hitler signerer direktivet operasjon "Weserübung". Dette var angrepsplanen mot Norge. 

Begrunnelsen for at Tyskland skulle beleire Norge, var at de ville hindre at britene skulle angripe Norge. I tillegg ville de sikre seg jernmalmleveranse fra Sverige og skaffe seg flåte og flyvåpen baser i kampen mot England. 

Tyskernes innmarsj i Norge 9. april 1940
kilde: NTB, Digitalarkivet


Det originale dokumentet er skannet og publisert på Digitalarkivet. Her kan man se Adolf Hitler sin signatur. 

Adolf Hitler's signatur


Dokumentet er på tysk, men ønsker du å se det i sin helhet kan du gjøre det her: Angrepsplan 


2. verdenskrig kommer til Askøy

I 1941 ble det sendt ut en henvendelse fra fylkesmannen i Hordaland til alle ordførere om å beskrive hvordan deres kommune opplevde startet av 2. verdenskrig. 

Ordfører på Askøy var den gang Martin Monstad og han sender sin besvarelse den 20 september 1941. 

Denne besvarelsen kan man nå finne skannet og publisert på Digitalarkivet

Her kan vi blant annet lese at "folket tok hendingane den 9 april og seinare med ro. Noko panikk var her ikkje"

Videre nevner han at "Rutebåtferdsla med byen stogga heilt ei tid, og det såg ei tid ut som det skulde verta skort på matvaror - serleg brød".

Noen krigshendelser var det også den første tiden med bombeangrep på Norsk Brendselolje A/S sitt lager på Florvågøy. På Øvre Kleppe var det luftvernsbatteri som ble bombet. Her gikk det tapt noen hus, men ingen menneskeliv. 

Derimot ble en av de første dagene etter 9 april minesprengt to trålere ved Skarholmen. Disse gikk "med ein gong til bunds" og man vet ikke hvor mange menneskeliv som da gikk tapt. 

Tankanlegget i Florvåg under brann etter et flyangrep 11. mai 1940. 
kilde: NTB, Digitalarkivet


Lensmannen på Askøy i 1941 var Andr. Rasmussen. Lensmannen har også sendt inn sin beskrivelse til fylkesmannen i Hordaland. Han kommenterer blant annet at "Befolkningens moral har hele tia vert god, og her har ike vert noen særlige friksjoner".  

Her kan du lese hele dokumentet fra ordføreren og lensmannen.  

mandag 14. oktober 2019

Vekttabell for kvinner og menn - 1952

Tykk eller tynn.... ikke så mye har endret seg på 67 år.

I 1952 ble det gitt ut et Helseskrift nr 27 fra Liv og Helse. 
Her finner man blant annet en veksttabell som viser anbefalt vekt i forhold til høyden.

I dag brukes masse tid på å diskutere slankemetoder, både i media og litteratur. Hvordan holde seg slank og sunn, og hvor usunt det er å være for tynn eller tykk.

Konklusjonen i 1952 er vel stort sett mye av det samme som i dag, Spis mindre og få tilstrekkelig med mosjon. Det anbefales frukt, grønnsaker, magert kjøtt, mager fisk, melk og brød.... Noen som har hørt det før?!

Kanskje ikke så overraskende, så har man allerede i 1952 konkludert med at "slankhet" ofte er en motesak og "at for sterk avmagring er usunt og kan bli farlig". 

Når man studerer vekttabellen fra 1952 med dagens tabell, så ser også den ganske så lik ut. 

Etter 67 år er fortsatt konklusjonen, spis en gulerot og gå en tur! 


Vekttabell for kvinner
(trykk på bildene for å se lese)





Vekttabell for menn





tirsdag 17. september 2019

Passprotokoll for Bergen med utradisjonelt innhold

Heldigvis er det ikke så ofte man treffer på slik "kunst" i de gamle protokollene. Denne tegningen ble funnet i passprotokollen for Bergen for året 1829. 

Tegningen er trolig laget mange år etter at protokollen ble ført i pennen. Det er rød og svart maling som er brukt og teksten bak er tidvis helt uleselig. Dette er den eneste siden i boken som er ødelagt på denne måten, heldigvis. 

Foran i boken står det følgende tekst "Funden 1910 blandt Den Nationalscenes Rekvisiter (kaldtes eventyrbogen) udleveret Stadzportarkivet"

Hvordan den har havnet på Den Nasjonale scene vet man ikke, men heldigvis er boken blitt oppdaget av noen som har forstått dens verdig og fått den avlevert til Stadsportarkivet

Selve passprotokollen med denne tegningen, dekker årene 1825-1832. Bøkene for perioden før og etter denne boken, er ikke å finne ved Statsarkivet i Bergen. Kanskje de også har vært brukt i sin tid på Den Nasjonale scene?!




Man for bare håpe at man ikke har noen slektninger nevnt på denne siden. 

fredag 6. september 2019

Passprotokoller fra Bergen politidistrikt


Passprotokoller en et registrer over utstedet pass. De må ikke forveksles med emigrasjonsprotokoller. 
Når det gjelder de transkriberte emigrantprotokollene som ligger søkbare på Digitalarkivet, har man stort sett registrert de som reiste til Amerika. I passprotokollene finner vi alle som fikk utsted pass helt uavhengig av hvor de skulle reise. 

Nå er 4 av 10 passprotokoller for Bergen blitt skannet og publisert på Digitalarkivet. Disse dekker perioden 1879-1913. 




Informasjonen som er tilgjengelig om personen er; yrke, navn, reisemål, alder, fødested, språk de snakker, vekst, hårfarge og øyenfarge. 

Ved en rask gjennomgang kan man se at det er ganske mange som reiser til Tyskland fra Bergen. Kanskje ikke så veldig overraskende, da Bergen tradisjonelt sett har hatt tette bånd til Tyskland via handel og slektskap. 

Det er ikke bare personer som er født på Vestlandet som har fått utstedt pass i Bergen. Her finnes personer fra store deler av Norge. 


Nikolajev
I året 1888 ser man at mange menn fra Bergen reiser til Nicolajeff. Dette må trolig være havnebyen Nikolajev i dagens Ukraina. De fleste er skibsbyggere eller skibstømmermann. Man kan anta at det har vært stort behov for kompetente båtbyggere og flere nordmenn har latt seg lokke til å prøve lykken i byen.


Norden-Fjeldske Dampskibsselskab

Det finnes flere kommunale folketellinger som er bevart i Norge. Ved Statsarkivet i Bergen finnes det tellinger i 1912, 1917 og 1922. Det var trolig tellinger hvert år, men det meste er kastet. I eskene til folketellingen 1912 finnes det rester av folketellingen 1913. Blant disse papirene finnes et flott brevpapir.


Dette brevet er sendt til Folkeregisteret i Bergen og viser oversikt over personer ombord i båten D/S Olaf Tryggvessøn" den 1 februar 1913. 


D/S Olaf Trygvesøn ble bygget i 1876 i Newcastle. Det ble bygget som et kystruteskip og har blant annet gått som reserver for hurtigruten. De siste året gikk den som godsskip. 


Legg merke til at den flotte logoen til Norden-Fjeldske Dampskibsselskap oppe i høyre hjørne. 


Kastet til venstre viser Norge og Svalbard. 



I brevet står det oppgitt at følgende personer er ombord i båten

Edvard August Knudsen f. 1883 Bergen
Reidar Johannessen f. 1897 Bergen


fredag 16. august 2019

Eksamensvidnesbyrd ved Lærerindeprøve af høiere Grad

I Fana prestearkiv finnes det flere arkivesker som inneholder brev og dokumenter. Et av disse dokumentene er et eksamenspapir tilhørende Anna Helene Clementsen.



Anna Helene var født 1867 i Bergen som datter til bødkermester Clamer Nilsen Clementsen (f. 1833 Bergen) og hustru Karen Gurine Brynildsdatter (f. 1830 Bergen).

Ved folketellingen 1875 bodde Anna Helene i Korskirkesognet i Bergen sammen med sine foreldre og søskene Karl Gerhard og Haldor Olai.

Ved folketellingen 1885 er familien bosatt i Nordre Steinkjellersmug nr 6. Det står ingenting i folketellingen om at Anna Helene er skoleelv eller student, men hun må allerede nå være igang med sin lærerutdannelse.

Anna Helene sin "Eksamensvidnesbyrd" er datert Bergen 20 desember 1886. Det er en dyktig og vel opplært lærerinne som uteksamineres. Hun har høye karakterer i de fleste fag, og det presiseres at hun har meget god sangstemme og meget godt øre for musikk. Hennes dårligste karakter er 2.5 (mellom meget godt og godt) i tegning.

Anna Helene sitt karakterkort

Faren Clamer Clementsen dør i 1888.

Ved folketellingen 1891 er Anna Helene bosatt i familiens hjem sammen med moren Karen og broren Haldor Olai. Anna Helene jobber nå som lærerinne ved Hops fabrikkskole.

Hop fabrikkskole ble opprettet i 1880 for barn av arbeiderne på tekstilfabrikken på Hop. Skolen ble nedlagt i 1918. 

Dette var tidligere Hops fabrikkskolen

Til tross for at Anna Helene jobber på Hop, er hun bosatt i Bergen. Ved folketellingen 1900 er hun bosatt i Øvregaten. 

Anne Helene forble ugift hele livet sitt og døde av hjerteproblemer på Nevengården i 1922.