tirsdag 9. februar 2016

På vei over Atlanteren med feil slekt i kofferten

På Statsarkivet i Bergen får vi innimellom besøk av amerikanere som ønsker å finne sin norske slekt. Disse har ofte en eller flere norske beste- eller oldeforeldre som utvandret for å søke lykken over Atlanteren. Det er ikke alltid like lett å finne riktig informasjon om disse utvandrede forfedrene, og noen ganger kan det gå riktig så galt. Det er dette denne lille artikkelen skal ta for seg.

Kan Jesimie virkelig stemme? En vakker sommerdag troppet etterkommeren etter emigranten Nels Nelson opp på Statsarkivet for å finne sine forfedre i Norge. Han forteller oss det han vet om slekten, nemlig at Nels egentlig het Nils Kallestad, men at han valgte å kalle seg Nels Nelson da han kom til Amerika. Nels bosatte seg i Iowa, og fikk datteren Nora Johanna, vår besøkendes bestemor. Et søk på Ancestry kan bekrefte at dette stemmer: Nora ble gift i Iowa i 1928, og på vielsespapirene står det oppført at faren het Nels Nelson. Moren står oppført som Jesimie Kallesta.Vår besøkende på Statsarkivet opplyser om at moren til Nora visstnok også skal være fra Norge, og at Jesimie og Nels dessuten ble gift i Norge. Jesimie skal ha vært gravid da hun reiste til USA, og hun skal også ha hatt en fem år gammel sønn med seg på overfarten samt mannen Nels som ifølge historiene måtte reise hjem for å hente sin kone over. Hun hadde visstnok nektet å reise uten ham. Den fem år gamle sønnen døde visstnok under overfarten.Vi blir sittende å lure litt på dette navnet Jesimie. Dette er da ikke noe vanlig norsk navn, tro om det kan stemme? Vår amerikaner ringer hjem til en onkel, og diskusjonen går frem og tilbake om hvorvidt noen kan huske hva Noras mor egentlig het. Hanna, får vi etter hvert vite. Problemet er bare at vi ikke klarer å finne noen Niels eller Hanna gift, verken i Norge eller i USA.  

Nils på Øya
Vi får oppgitt enda et spor vi kan følge. Nels skal være fra Kallestad ”island”, og på kartet peker de ut vest for Bergen. Vi sjekker emigranter fra Bergen. Joda her har vi Nils Johannesen Kallestad fra Fjell som emigrerer til USA som 16 åring i 1876. Han reiser sammen med sin bror Ole og moren Martha. Ifølge vår lesesalsgjest skal Nelson bare ha vært et navn oldefaren tok da han kom til USA. Det er altså ikke usannsynlig at Nels Nelson kan ha hett Nils Johannesen. Vi stusset likevel over at Nels valgte Nelson og ikke Johnson, hvis dette nå var vår gjests rette oldefar. 
Vi sjekker så bygdeboken for Fjell og finner frem til vår lesesalsgjests familie på Sotra. Et par ting uroer oss dog litt. Hvorfor har Nils vent tilbake til Norge for å finne seg en brud når han ikke har foreldre og søsken tilbake i gamlelandet? Kan historien om overfarten være feil? Er Nora sine foreldre likevel gift i USA? Likevel vet vi fra erfaring at når historier er overleverte muntlig kan de inneholde både feil og mangler. Noe trekkes fra, og litt legges til. Vår lesesalsgjest stiller seg dessuten litt undrende til historien om at Nels skal ha hatt en bror Ole som også reiste til USA- dette er nytt for ham. Men, han er oppspilt over ideen om at der kan finnes ”distant relatives” i USA. Vi konkluderer imidlertid med at Nils på Sotra er vår rette mann: Gårdsnavnet stemmer, og Nils har den riktige alderen. En lykkelig Amerikaner forlater den stengte lesesalen.  

En nagende tvil
Imidlertid sitter to lesesalsvakter litt betenkte tilbake. Vi føler at det er noe som ikke stemmer. Vi klarer ikke å bekrefte forbindelsen mellom Nels Nelson og kona Hanne, samt linken til Nils Johannesen Kallestad på Sotra.
Den gnagende usikkerheten gjør at vi vender tilbake til dataskjermen, nettsiden ”Ancestry” og digitalarkivet. Hvor er trådene vi har oversett? Vi går tilbake til Nora Johanne Nelson sin vielse og sjekker originalen. Nå ser vi at Jesimie er en skrivefeil for Jennie. Vi jakter derfor videre på Nels og Jennie Nelson i USA, og får treff i folketellingen for Iowa i 1900. Her ser vi at Nora er eldst i en søskenflokk på fem. Faren hennes oppgis å være Nels Nelson født i Norge i 1866. Han skal ha emigrert både i 1884 og 1886. Folketellingen oppgir også at Jennie er født i Norge i 1861, og at hun emigrerte i 1890. Vielsen skal ha funnet sted i 1885. Endelig litt god og håndfast informasjon!
Det endelige gjennombruddet kommer da finner familien i folketellingen 1925. Familien bor fortsatt i Belmond, Wright, i Iowa. Men, Nels står nå oppført som født i 1856, og det opplyses også at hans foreldre er Johana og Nels. Jennies foreldre oppgis å være Johana Arson og Johan Kalstae.
Det gjøres et søk i emigrantlistene etter personer med navnet Kallestad og alle mulige skrivemåter av dette gårdsnavnet. Og, til slutt finner vi noe. Det dukker opp i listene en Johansine Johannesdatter Kallestad, 36 år og født i Kvinnherad, som emigrerte i 1891 med sin 4 år gamle sønn Johannes. Hennes mann sies å være bosatt i USA. Han fulgte altså ikke med sin kone på overfarten, slik vår besøkende hadde hørt. Vi får også bekreftet i listene at Nels var sjømann og at han hadde seilt flere år i utenriksfart.

Kaldestad nummer 2
I bygdeboken for Kvinnherad står det meste vi trenger å vite under gården Kaldestad, og et oppslag i kirkebøkene for Husnes gjør at de aller siste bitene faller på plass. Både Johansine og Nils Nilsen kom fra Kaldestad i Kvinnherad. Da er det kanskje ikke så rart at Nils kalte seg Nels Nelson da han kom til USA. Nils Nilsens far var Nils Åsmundsen og moren het Johanne Johnsdatter, noe som også stemmer med det folketellingen i USA opplyste. Johansine sine foreldre var Johannes Haktorsen og Johanna Arnesdatter, noe som også stemmer overens med folketellingen fra Iowa i 1925.  
Om Nils dog var sjømann, så reiste han ikke helt ”the seven seas.” I sjømannsprotokollen finner vi at han var sjømann i perioden 1880 til 1885. For det meste var han på båter som gikk i Europa, men i 1885 reiste han til Amerika. Kanskje det var da drømmen om Amerika ble skapt. Vi får også vite at han avmønstret den 1. desember 1885 i Grimstad, og at han deretter reiste rett hjem til Kaldestad for å gifte seg med Johansine Johannesdatter. De giftet seg den 27. desember samme år.
Vi får også vite at vår tidligere lesesalsgjest fortsatt kan ha ukjente slektninger i USA, om ikke gjennom denne Ole som vi først lanserte som slektning. Johansine sin bror Haktor hadde en sønn Torkjel som emigrerte i 1902, og også Johansines søster Johanne hadde to barn som emigrerte, henholdsvis i 1882 (vestkysten) og i 1889 (Seattle). Dermed ser det ut til at Nora hadde tre fettere og kusiner i USA. Også Nils Nilsen hadde en bror Jon Nilsen som emigrerte i 1887, hvilket vil si at Nora også hadde en onkel ”over there”.  

fra sjømannsprotokoll


En lykkelig slutt
Med alle disse nyhetene i hendene har vi bare et problem, nemlig at vår lesesalsgjest nå befinner seg over Atlanteren på vei hjem til USA med feil familie i kofferten. Heller ikke har vi kontaktinformasjon. Men, heldigvis har han skrevet seg inn i gjesteboken med fornavn, mellomnavn og etternavn, og vi kaster oss derfor over Google i håp om at noe skal dukke opp. Vi får treff hos en bedrift i Arizona, noe vi stusser litt over da vi fikk for oss at familien bodde i Iowa. Men lykken står oss bi: Det ligger bilde ut på nettet, noe som bekrefter at vi endelig har funnet vår lesesalsgjest.

Det sendes hurtig en mail over havet. Vi beklager at vi har gitt feile familieopplysninger, men at hans rette familie nå er funnet og at han skal få oversendt all informasjon. Pr mail mottar han skannede sider fra bydeboken med bilde av tippoldemoren Johanna Arnesdatter samt Johansine sine søsken og fetteren Johannes Haktorsen med familie. Han får dessuten informasjon om Nils Nilsen sitt liv som sjømann. Bilder av gravene til Johansine og Nels som ble funnet på ”Find a grave”, får han også. Vi kan konstatere at det er flere personer både i Kvinnherad og i USA som nå har fått nye slektninger. Til lykke alle sammen!

bilde fra findagrave

av Renathe Wågenes og Gina Dahl

lørdag 6. februar 2016

Hvem var Birkebeinerne og hvem er det lille barnet på maleriet?

Du kjenner kanskje bildet av 2 birkebeinerne på ski, hvor den ene bæret på et barn?!
Bildet er malt av Knud Bergslien i 1869 og viser birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som flykter fra baglerne på Østlandet med lille Håkon Håkonsson (kongesønnen). De er på vei til Nidaros (Trondheim) i 1206. Håkon ble senere konge av Norge (1217-1263).

Mer om Håkon på Wikipedia.



Birkebeinerne var stort sett fattigfolk, og fikk sitt tilnavn fordi de i mangel av bedre fottøy surret bjørkenever rundt beina for å holde varmen.
Birkebeinerrennet (Birken) er verdens største skirenn over fjellet. Rennet er oppkalt etter disse skiløperne som vises på maleriet.

Har du lyst til å lære mer om birkebeinerne, finnes det en flott artikkel på VG.

Det er nå lagt en norsk film om birkebeinerne. Filmen har norgespremière 12 februar 2016.


fredag 5. februar 2016

Kongelig bevilling til ekteskap i forbudte ledd

Dersom man ønsket å gifte seg i hjemmet, eller gifte seg med en fetter/kusine/3-menning
(forbudte ledd), måtte man fram til 1918 søke om kongelig bevilling.
Søknad ble sendt til kongen i Danmark.
De som fikk kongelig bevilling måtte betale en avgift til de fattig. Ved Bergen stift måtte man betale til St. Jørgens hospital. Beløpets størrelse varierte ut i fra hvor rik man selv var.

En del av disse bevilgningene for perioden 1717-1804 finnes i Bjørgvin bispearkiv. Det er foretatt en transkribering av denne kilden, som ligger søkbar på Digitalarkivet.
Dersom du har en slektning som er nevnt i avskriften, kan du komme på Statsarkivet i Bergen for å se original dokumentet.

Den 22 mars 1737 får mine slektninger Niels Monsen Waage og Borni Willumsdatter Langeland bevilgning til å gifte seg. De var fetter og kusine og dermed kom innenfor det som vi kaller forbudte ledd. De søkte kongen og fikk altså tillatelse til å inngå ekteskap. For dette måtte de betalt 4 Riksdaler til St. Jørgen Hospital. De giftet seg 15 juni 1738 i Samnanger.





-avskrift av bevillingen-

Wii Christian den Siette af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Dytmersken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst; Giøre alle Vitterligt, at Vi, efter herom allerunderdanigst giorte ansøgning og begiering, allernaadigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade, at Niels Monsen Waage og Borni Willumsdaatter Langeland, Bønderfolk af Ous Præstegield og Sundhorlehns Fogderie, udi Bergens Stift, maa udi Egteskab sammenkomme, u-anseet, at de skal være Sødskende Børn og hinanden i andet lige Leed beslegtet; Dog skalde først paa behørige stæder beviisligt giøre, at de hverandre ey nærmere, end som heroven er meldet, udi Slegt eller Svogerskab paarører, saa og noget efter deris Midler og Leylighed, samt Biskopens billig sigelse til næste Hospital udigve, saa fremt de denne Vores allernaadigste bevilling agter at nyde; Forbydendes alle og enhver herimod, efter som forskrevet staar, at hindre, eller udi nogen maade forfang at giøre, under Vor Hyldest og Naade. Givet paa Vort Slot Friderichsborg den 22 Martii Anno 1737
Under vor Kongeli Haand og Signet
Christian R.

mandag 1. februar 2016

Bergenske vertshus, skjenkesteder og restauranter

I 2015 kom boken "Fra munterheden til Midten og til Balaklava frem og tilbake", skrevet av Jo Gjerstad. Denne boken tar for seg brennevinets historie i Bergen.
Allerede under Svartedauden grep folk til brennevinet, dog uten at dette sikkert hjalp noe nevneverdig. Brennevinsbrenning ble innført tidlig 1500-tallet og allerede i 1563 ble det forbudt å selge bl.a brennevin under høymessen. Man hadde allerede oppdaget at brennevin var et rusmiddel.

I boken blir vi kjent med noen av byens (Bergen) skjenkesteder og flere av de som jobbet innenfor faget. Dette er en lettlest og fornøyelig bok. Flotte bilder/illustrasjoner.



Et eksempel fra boken, er historien om Gjertrud Knudsdatter fra Jølster som drev vertshuset og skjenkestedet Balaklava



God fornøyelse!


fredag 29. januar 2016

Hva skal barnet hete, og hva betyr navnet?!

Jeg underviser i slektsforskning på Folkeuniversitetet i Bergen. Høsten 2015 fikk jeg av "klassen" min en flott navnebok når kurset var slutt.
10 001 Navn - Norsk fornavnleksikon.

Boken er skrevet av Gulbrand Alhaug i 2011 og utgitt av Cappelen Damm.


I boken finnes hele 10 001 fornavn, så sjansen for at ditt navn er med, er ganske så stor. Her får du blant annet vite betydningen av navnet ditt. I tillegg får du informasjon om hvor mange som har dette navnet, og når det første gang ble brukt i Norge.

Ta for eksempel mitt navn Renathe. Etter 1900 er det 452 personer som har hatt/har dette navnet.
33 % av disse har navnet Renathe som andre eller tredje navn, det vil si at 67 % har navnet som første fornavn. Første gang vi finnet navnet brukt i Norge er i 1910. Renathe var best brukt i 1980-1985.

Renathe kommer fra Renate, et tysk navn. Renate igjen er fra Renata, som betyr gjenfødt.


Denne boken synes jeg er en naturlig del av bokhyllen til en slektsforsker. Når jeg kommer over merkelige navn i kirkebøkene, slår jeg opp i boken for å se hva dette betyr, og leser historien til navnet. 

onsdag 27. januar 2016

Kallsbrev og eder for prester

Har du prester i slekten på 1700-1800 tallet kan du være heldig å finne deres kallsbrev og ed. Dessverre er det på langt nær alle som er bevarte, men kanskje du er heldig.

Kallsbrev: For å bli prest i et prestegjeld, måtte man få kallsbrev fra Kongen. Kallsbrev vil si at man får tildelt et prestegjeld.

Den 3 januar 1806 får Hr. Ole Tidemand Arentz, daværende kapellan i Kinsarvik prestegjeld, kallsbrev til å bli sogneprest i Tysnes. I Tysnes prestegjeld har sognepresten Hr. Peter Schiøtzes Stædthi avgått med døden og ny prest blir innsatt av Kong Christian.




Avlegge ed. Før man kunne inntre som prest i et prestegjeld, måtte man avlegge ed. Dette var en standardtekst som man skulle skrive og signere.

Den 24 april 1759 avlegge Ludvig Daae ed for å bli sogneprest i Vikøy prestegjeld.

"Jeg svær een Eed til Gud, at ieg, for at erholde og blive befordret til Sogne-Præst til Wigøers Præste-Kald i Hardangers Provstie, ingen udi Verden (uden hvis ieg til det Kongl. Danske Cancellie, eftter den der værende ordinantz til Gebuhr og for det Stemplet Papir har betalt) det ringeste i Penge eller Pengers værd enten selv haver givet, eller ved anden til saadan brug haver ladet give eller offesere, ikke heller udlovet noget hereftter, under hvad prætext det og være kunde, derfor at give, eller saadant af mig er tilladt at giøres; fremdeeles har ieg mig og saadan befordring ikke ved Gifttemaal eller anden forbudne Veyer og Conditioner, eller ved utilladelige Midler tilbragt, men haver den allene ved en retmæsig og Lovlig Vacation erlanget. Saa sandt Hielpe mig Gud og hans Hellige Ord.
Bergen d. 24de Aprilis 1759 Ludvig Daae"



Eder og kallsbrev for Bergen stift finnes ved Statsarkivet i Bergen. Bergen Bispearkiv. 

onsdag 20. januar 2016

Krigsseilerregisteret tilgjengelig på nett

Krigsseilerne risikerte livet sitt for Norge under 2. verdenskrig. Mange kom hjem igjen, men også mange ble der ute på havet.

Krigsseilerregisteret skal være et register over alle norske menn og kvinner som seilte i nøytral fart, for Nortraship, i hjemmeflåten, i marinen, for allierte og nøytrale handelsskip og i allierte marine. I tillegg skal utenlandske sjøfolk som seilte for Nortraship og i hjemmeflåten registreres.

Prosjektet er et initiativ av Samlerhuset og samarbeider med Arkivverket, Stiftelsen Arkivet og Lillesand sjømannsforening.

Her skal navn på personer og deres historie får komme fram.

Også båtene sin historie skal komme med. Her kan du finne informasjon som båtens navn, byggeår og hjemmehavn.

Pr i dag er det kommet med 2361 skip og 6077 sjøfolk, men mange gjenstår enda å få registrert.

Kanskje du har en slektning som er kommet.

Besøk nettsiden

D/S Ada