fredag 19. oktober 2018

Vaksinasjonsattest

Kopper var en svært smittsom og farlig sykdom. Man regner med at ca 45 millioner mennesker døde av kopper på 1700-tallet i Europa. 
På slutten av 1790-tallet fant man opp vaksinen mot kukopper og rundt 1800 kom vaksinen til Norge. Fra 1810 ble det obligatorisk i Norge å ta kukoppevaksinen. 
Kukoppevaksinen forsvant fra vaksinasjonsprogrammet i 1976. Så mange av oss har tatt denne vaksine. 

På Digitalarkivet finnes de mange bevarte vaksinasjonsprotokoller. 
Den eldste vaksinasjonsprotokollen i Hordaland er fra Kvinnherad 1802



Det ble utstedt vaksinasjonsattest etter uført vaksinering. Denne attesten måtte man for eksempel fremlegge når man skulle gifte seg. Mange har kanskje slike vaksinasjonsattester liggende hjemme. 





Dette er vaksinasjonsattesten til Johan Albert Richardsen. 

Johan var født 1890 i Bergen, og ble vaksinert der i 1905 som 14-åring. Dessverre ble denne attesten aldri brukt ved en vielse, da Johan døde i 1911. 


Denne attesten tilhørte Monsine Dorthea Hansen. Hun var født 1862 i Alversund og ble vaksinert i 1864. 
Da Monsine giftet seg i 1886 i Mariakirken, måtte hun legge denne fram som bevis på at hun hadde blitt vaksinert.
Denne attesten tilhørte Olai Andreas Richardsen. Han var født 1862 i Fjellberg. Han ble vaksinert i 1873, da var han 11 år gammel. 
Han ble tydeligvis ikke vaksinert i sin hjembygd Fjellberg, og ble ikke vaksinert før etter at han hadde flyttet til Bergen.

Olai var gift med Monsine, og også han viste fram denne attesten da de giftet seg i 1886. 



Vaksinasjonsattestene kan også være til hjelp i slektsforskning, da det er oppførte fødested og foreldre til den vaksinert. 

torsdag 4. oktober 2018

MacGyver - skandinaviske aner?

Når ting skal fikses og man gjøre ting litt uortodoks, så tar man en MacGyver
Fra 1985 til 1992 var det en TV-serie som het MacGyver og hovedrolleinnehaveren var den amerikanske skuespilleren Richard Dean Anderson.




Med det skandinaviske etternavnet Anderson, tenkte jeg at det kanskje måtte være noen tilknytning til Skandinavia. 
I følge Wikipedia er Richard Dean Anderson født 23 januar 1950 i Minneapolis i Minnesota. Dette er et område i Amerika som er kjent for å ha skandinaviske røtter. 

Richard er sønn av Stuart Jay Anderson og Jocelyn Rhae Carter. 

For å finne ut mer om slekten, brukte jeg ancestry.com


  • Stuart Jay er født 29 oktober 1923 i St. Louis, Minnesota og døde 12 april 2003 i San Diego, California. I følge Stuart sin World War 2 registreringskort hadde han brune øyne og brunt hår. Det er tydelig at Richard har arvet faren sine brune øyne.
  • Stuart var sønn av John Irenus Anderson 1889-1980 og Verna Jane Hall 1894-1989.


  • Jocelyn Rhae Carter var født 13 januar 1927 i Missouri og døde 16 april 2016 i Irvine, California. 
  • Begge hennes foreldre er fra Iowa. 


Foreldrene til Richard Dean ble skilt i 1973. 

For å finne mer ut om foreldrene, søkte jeg opp Stuart Jay Anderson i folketellingen 1930 for USA. Folketellingen gir mye informasjon om familien. 

Stuart bor i Buhl, St. Louis, Minnesota. Her bor han sammen med sin far John Anderson 41 år, født i Wisconsin, moren Verna 35 år, født i Wisconsin og broren Frederick 9 år. 
Faren jobber i bank og moren er hjemmeværende med barna. 

I samme hus bor også Jennie Hall på 73 år. Jennie er moren til Verna og er oppført som enke. Jennie er født i Maine, hvor også hennes mor igjen kommer fra. Jennie sin far er fra Scotland.

Det er i denne folketellingen vi får vite hvor etternavnet Anderson kommer fra. Det viser seg nemlig at John Irenus Anderson sine foreldre kommer fra Finland. 

Oldeforeldrene til "MacGyver" er altså John Anderson 1861-1932 og Sophia Jacobson 1861-1909, fra Finland.

Jocelyn Rhae Carter finner jeg i folketellingen 1940 i Kansas city, Missouri. Her bor hun sammen med sine besteforeldrene Richard og Clara Rodd og moren Hazel Carter. 

Den samme familien finner jeg i Kansas city i folketellingen 1930. 
Bestefaren Richard Edward Rodd er født 1870 i Ohio. Begge hans foreldre står oppført at de skal være fra Tyskland. 

Bestemoren Clara Bell Gray er født 1875 i Iowa. Hennes far (David Gray 1847-1901) er fra Canada og moren (Mary Eliza Hammer 1852-1937) er fra Ohio. David Gray sin slekt kommer fra Skotland, mens Mary Eliza Hammer sin slekt kommer fra Tyskland. 

Hazel Marie er født 20/11-1904 i Pottawattamie, Iowa. Allerede i 1930 er hun oppført som enke. 
Hazel var gift med en Carter. Så langt har jeg ikke funnet noen sikker identifikasjon på ham. 

På forskjellige nettsteder står det at "MacGyver" skal ha norske aner. Så langt har jeg ikke klart å finne denne forbindelsen. 



kilder:
Find a grave
Ancestry
Wikipedia

mandag 20. november 2017

Utenlandske kvinner i Norske fengsler

Det var ikke bare menn som ble avfotografert i fangealbumene. Det finnes flere hundre kvinner i disse albumene. 
En av disse kvinnene var Amanda Malvine Gilroy.



Amanda ble født 12 august 1879 i Sunderland, Durham, England. 

I Polititidende for året 1902 blir Amanda etterlyst: Efterlysningen efter engelsk pige, Amanda Malvina Gilroy, gjentages, idet det meddeles, at hun for ca 8 d. har været her og atter gjort sig skyldig i tyveri. Hun er 22 a 23 aar gl. liden og tyk, mørkt haar, br.ø., taler engelsk og gebrokkent norsk, iført bl. silkeliv, s.skjørt, gl. regnkep, hvid hat med s.kant. I anstræffelsestifl. bedes hun som tidligere begjært påaagr. og transp til Kr.a. politikam. - Detektivchefen, Kr.a. 

Etterlysningen gir frukter, og Amanda blir arrestert i Gøteborg. 
Vi kan lese i Polititidende: Den efterlyste Amanda Malvina Gilroy f. 12/8-1879 i England, 1.53, mørkebr. haar, br.ø., før, et lidet ar mellem øinene, er 15/6 hidstransp. fra Gøteborg og arr., hvorfor efterlysningerne tilbagekaldes. - Detektivchefen, Kr.a. 


Amanda soner sin straff i Kristiania disktriksfengsel hvorfra hun løslates den 13 juli 1902. Dagen etter, den 14 juli utvises hun fra riket. 

Amanda reiser senere til Danmark. I følge Politiets registerblad i Danmark har Amanda meldt flytting fra England til København i 1907. Hun oppgir at hun jobber som dampskipspige på båter. 

Hva som skjer videre med Amanda, har jeg ikke klart å finne ut.

Kilder: Digitalarkivet

mandag 6. november 2017

Forbryterportretter på Digitalarkivet

Digitalarkivet har lagt ut ca 12 000 forbryterportretter som ligger søkebare både på Digitalarkivet og på Arkivverkets digitale fotoweb.


Har du en kriminell blant dine forfedre, er det stor sannsynlighet at du kan finne mye om vedkommende.

En av mine slektninger er blant de mange tusen bildene som nå er publisert. 

Andreas Rasmus Ellingsen ble født i 1862 i Førde av foreldrene Elling Rasmusen (1821-) og Nelle Sophie Erichsdatter (1820-). Andreas var yngst i en søskenflokk på 5. 
Andreas ble konfirmert 1877 i Førde kirke med gode kristendomskunnskaper. 

Sommeren 1884 gifter Andreas seg med Erikke Anne Oleanne Abelsdatter fra Fengestad. 
Deres første barn, Elise Nikolene, blir født i 1885 når familien bor på Fengestad. Deretter blir sønnen Albert Matias født i 1887 på gården Skei. 

Første gang Andreas Rasmus er nevnt i Polititidende er i 1889. Om Andreas står det:
Andreas Rasmus Ellingsen Skeid, smed, født 19/3-1862 i Førde. Dømt etter § 21 - 27 & 29. Han er innsatt på Botsfengslet fra 23/1 til 2/9-1889. 




Mens Andreas sitter i fengsel dør barna Elise Nikolene, og Albert Matias av difteri. Begge gravlegges 22 august 1889. 

Familien velger å flytte til Bergen og ved folketellingen 1891 finner vi familien bosatt i Absalon Beyersgade 7. I tillegg til Andreas og konen Erikka, er moren til Andreas, Nelle Sophie blitt med på flyttelasset til Bergen. Andreas jobber som smedsvenn hos en smedmester. 

I Bergen får familien flere barn:
Albert Matias 1891 - (emigrerer til USA i 1909)
Erling Nikolai 1893 - (jobber senere som støperiarbeider)
Sigurd Olai 1896

Andreas blir enkemann i 1898 da Erikke dør av en lungesykdom. 

Ved folketellingen i 1900 står Andreas oppført som bosatt i Søndre Almending 8 sammen med sin kone Inga (f. 1861 i Ytre Holmedal) og deres udøpte sønn født i 1900. (Nils Georg). Men Andreas er ikke tilstede, derimot står det at han har rømt.  

Sønnen Nils Georg ble født sommeren 1900, men døpes ikke før januar 1901 i Sandviken kirken. Ved dåpen står det oppført at barnet er født utenfor ekteskap. Moren til barnet er Inga Nilsen Vårdal. Noen vielse mellom Andreas og Inga har jeg ikke funnet, og det virker noe uklart om de faktisk har vært gift. 

Det vises seg at Andreas trolig har rømt til Stavanger. Her gifter han seg nemlig i St. Petri kirken april 1901 med Karen Margrethe Larsen (f. 1867 i Skjold). Dette er Andreas sitt 2 ekteskap, og med dette kan man med sikkerhet si at han ikke var gift med Inga Nilsen Vårdal i Bergen.

Andreas fortsetter dessverre å leve på kanten av loven. I Polititidende for året 1901 finnes Andreas nevnt. Han er nå dømt etter § 11 - 2 & 3. Han har vært innsatt i Stavanger disktriksfengsel fra 13/8 til 6/9. 






I Polititidende for året 1903 er nok en gang Andreas innsatt i Stavanger disktriksfengsel. Han har vært innsatt fra 11/1 til 21/1 og er dømt etter § 21 - 9 og 37.  



Ekteparet Andreas og Margrethe får sønnene Edvind Martin i 1905 og Adolf Marcelius i 1911.

Ved folketellingen i 1910 bor familien i Ryfylkegaten 21.
Familien blir boende i Stavanger, men flytter etterhvert til Nedre Dalgate.



I 1936 blir Andreas igjen enkemann når konen Margrethe dør. 

Andreas finnes i adressebok for Stavanger i 1943-1944, men i neste adressebok for perioden 1948-1949 er han ikke her. Man må da anta at han dør en gang i mellom 1944 og 1948. 

Andreas Rasmus Ellingsen Skei var nevøen til min 3-tippoldemor Christiane Gunilde Erichsdatter (1822-1917)

Les mer om portrettene på Arkivverket sin side. 

kilder: 

  • Førde ministerialbok A9 (1861-1877), side 27, nr 47
  • Førde ministerialbok A11 (1877-1880), side 66, nr 18
  • Førde-Naustdal ministerialbok D1 (1881-1898), side 167, nr 9
  • Førde klokkerbok A2 (1881-1898), side 195, nr 14 & nr 15
  • Folketelling Bergen 1/1-1891
  • Folketelling Bergen 3/12-1900
  • St. Petri ministerialbok A24 (1900-1921), side 10, nr 25
  • Folketelling Stavanger 1/12-1910
  • St. Johannes ministerialbok A9 (1911-1921), side 11, nr 38
  • St. Petri ministerialbok A28 (1919-1938), side 167, nr 59
  • Adressebøker i Stavanger
  • Kriminalloven 1842

mandag 19. juni 2017

Slekten søkbar på internett

Det har lenge vært min plan å legge mitt slektstre søkbart ut på Internett. Men ting tar tid. Men etter 30 med slektsforskning kan jeg med glede annonsere at den endelig er på nett.

Selvsagt kunne man ha benyttet seg av Geni eller MyHeritage, men disse nettsidene synes jeg ikke er optimale. 
Jeg ønsker å publisere slekten min uten at andre skal kunne gjøre endringer eller knytte sin slekt til min. 

Løsningen kom via TNG. Dette er et slektsprogram som man legger på Internett, men hvor man selv har full kontroll. Jeg kan selv velge hvilken informasjon jeg ønsker å publisere og hvordan dette skal presenteres. 

Man må ha et webhotell og laste ned TNG til sin datamaskin. TNG koster penger, men det er kun snakk om 100-lapper. Et webhotell koster også penger. Dette er en bestemt sum pr år som betales. Ikke dyrt det heller. 

Nå kan alle som er i slekt med meg kunne se slektstreet. De kan søke i slektstreet og klatre både opp og ned i slektslinjene. Skulle man finne feil eller mangler, er det en funksjon hvor man kan sende inn tilbakemeldinger. 

Siden er helt åpen og det trengs ingen passord for å søke.

Det aller beste for meg, er at det ikke er mulig for andre å redigere osv. Skulle det være feil her, er det kun min egen feil. Mange opplever å legge sine slektstre på Geni eller MyHeritage, for deretter å miste kontrollen over slekten. Andre linker seg til eller redigere, og så begynner feilene å oppstå. 

Databasen min er beskyttet av Åndsverksloven, dvs. at man ikke har lov til å kopiere store mengde data fra min databasen og inn i sin egen database. Det er heller ikke love å kopierer bildene. 

For de som ønsker å publisere sin slekts på nett, er TNG helt klart den beste løsningen. 

Vil du se slekten min, besøk min nettside Min families historie

TNG

tirsdag 15. november 2016

Allehelgensdag - vi minnes våre kjære

Alle helgens gudstjenesten 2016 ble innspilt i Erdal kirke, min barndoms bygd.
Jeg gjorde et intervju med NRK om dette temaet, og hvor jeg mintes min mormor Sigrunn.



Synes dette gikk veldig bra :-)

Se intervjuet på NRK.no


Les mer om Allehelgensdag på Wikipedia.

torsdag 6. oktober 2016

Folketelling 1922 for Bergen

Den kommunale folketellingen for Bergen 1922 er nå tilgjengelig i søkbar (transkribert) versjon på Digitalarkivet.

1922-tellingen var en kommunal folketelling og laget for folkeregisteret. Bergen folkeregister ble etablert på begynnelsen av året 1912, og allerede samme år ble den første kommunale folketelling holdt i Bergen.
Kommunale folketellinger var viktig arbeidsverktøy for blant annet skattemyndighetene og fattigvesenet. Denne type folketellinger ga de lokale myndigheter en god oversikt over boligforholdene i Bergen.
Det ble holdt mange flere kommunale folketellinger enn det som er bevart i dag. De ble ikke sett på som nødvendige å ta vare på, og mange ble derfor kassert.
Innsynet i de kommunale tellingene reguleres ikke av statistikkloven. Det er dermed forvaltningsloven og personopplysningsloven som kommer til anvendelse, noe som medfører at sperrefristen her er bare 60 år. Det er over 60 år siden folketellingen 1922 for Bergen ble laget, og derfor er kan denne nå gjøres tilgjengelig.