mandag 16. mai 2016

17. mai feiring

Nasjonaldagen blir tradisjonelt feiret med prosesjon, nasjonalsang, leker for barna og masse god mat. 

Jeg tenkte ikke å gi noe historietime om vår nasjonaldag, men vise dere noen bilder og historier fra egen familie. 

Dette bildet er av Olaf Kristian Johannesen (Oscar Johnson) sammen med sin mor Kristiane. Bildet er tatt 17. mai det året Olaf var elev på skoleskipet "Alfen". Olaf reiste ut som førstegangsreiser september 1917. Dermed er nok dette bildet tatt i 1917. Legg merke til den lange 17. mai sløyfen. 


17. mai 1919
Damen til høyre i bildet med den lange 17. mai sløyfen, er Johanne Marie Johannesen Wangen. Hun er søsteren til ovennevnte Olaf. Jeg vet at familien bodde i Wulfsgården på denne tiden, og regner med at bildet må være tatt der. 


Dette bildet er også tatt 17. mai 1919, mest sannsynlig er dette et bilde av barna som bodde i området til Wulfsgården. 

Jeg satt meg ned en dag og spurte min mormor Sigrunn Davidsen (gift Hansen) om hennes barndoms 17. mai feiringer. 
Her er hennes fortelling:
Det var både flaggtoget (barnetog) og hovedprosesjon. Disse gikk samtidig og passerte hverandre på ruten. Og da trommet buekorpsguttene "så de var helt tullete" for å overdøve musikkorpsene. Speidere gikk med speiderdrakter. Sykepleiere gikk med uniform i samlet tropp. Turnjentene hadde på seg turndrakter, mens de turnet i toget. Ungdommer satt på lasteplan utkledd. Det var mye gøyt å se i 17.mai toget.
Det var vanlig med bunad og det var flagg over alt. I prosesjonen var det mye sang. Det ble ropt hurra mens man vaiet med flaggene. I dag er det alt for lite av slikt synes hun. På festplassen var det leker. Her var det sjokoladegutter som gikk rundt med korger og solgte sjokolade. Det var lykkehjul hvor premien var bamser eller andre småting. 
Det ble spist rømmegrøt og spekekjøtt. Det var ikke is, men kjærlighet på pinne, rosiner og sukkerkandis. 


17. mai 1945
Krigen er nettopp slutt og man har god grunn til å feire. 
Om denne dagen fortalt min mormor: 17. mai 1945, glemmer hun aldri. Det var mye folk i sentrum. ALLE var der. Nå tok de fram bunadene som de hadde gjemt under krigen. Disse hadde tidligere vært gjemt inne i veggene i huset eller nedgravd i hagen. Det var fest. For under krigen var det ikke lov å feire denne dagen.


17. mai 1946
Min mormor Sigrunn bodde på dette tidspunktet i St. Olavsvei. Jeg regner med at bildet må være tatt her, og at jenten som står i midten fremme er min mormor. 

Mormor i egen produsert bunad. Bildet må være tatt etter at hun stod konfirmant (1948). Det smykket hun har på seg var nemlig en konfirmasjonsgave. Dette bildet er også tatt i St. Olavsvei. 


Sigrunn som rødruss. Dette året deltok hun i morgenprosesjonen som startet kl 07. Den gangen var det 4 forskjellige russetyper; glå, rød, hvit og gul. Den gangen var det ikke så mye russeting å kjøpe, men russelue måtte man ha. 

En spesiell 17. mai hun nevnte, var i 1956. Det snødde og regnet så det flommet. Hun måtte holde seg hjemme med sønnen (Svenn-Rune), mens mannen Bjarne tok datteren (Bente) med ut. Bente var utstyrt i blått regntøy og sjøstøvler. De kom hjem igjen kliss våte. 

Til slutt noen bilder av min egen barndoms 17. mai feiring.  


Disse bildene er tatt på Erdal hos mine besteforeldre Sigrunn og Bjarne. Bunaden jeg har på meg er den som mormor laget og som dere ser på et av bildene over. 


17. mai 2005
Dette bildet viser min datter Katrine i den samme bunaden som oldemoren Sigrunn laget.  

På mange måter vil jeg si at feiringen ikke har endret seg så mye. Vi håper på sol og varmt, men kan fort bli tildelt regn og flom. Vi går i prosesjon, bruker bunad og løfter flagget høyt. Det spises god mat og vi foreviger begivenheten. 

Egentlig godt å vite at noe ikke forandrer seg!

















mandag 2. mai 2016

Statistisk årbok 1880-2013

Statistisk årbok ble utgitt av Statistisk sentralbyrå i Norge i perioden 1880-2013. Her kan du finne statistikk for et bestemt år eller periode.

I den første årboken får vi statistikk over befolkningen i 1875. 
På Askøy hvor jeg bor, var det 5056 personer, mens det i Herøy, hvor min oldefar kommer fra, var det 3085 personer. 

Her finnes også oversikt over hvor mange som hadde de forskjellige trosbekjennelser og yrker. Av 100 898 personer som var selveiende gårdbrukere, var 7535 kvinner. 
I perioden 1869-1878 var det svindsot (tuberkulose) som tok livet av flest personer (19494), tett fulgt av lungebetennelse (12024). 

Årboken 1930 gir en oversikt over utvandringen i perioden 1922-1929. Toppåret er 1927 med hele 11 881 personer. De fleste var menn i alderen 15-29 år. Fra Hordaland utvandret 620, mens det var 381 som utvandret fra Bergen. Dette var ikke det største utvandringsåret for Hordaland i perioden, det var nemlig året 1923. Da reiste 1107 personer fra Hordaland og 728 fra Bergen. 
Andre interessante statistikker er at det i 1923 omkom 43 personer i bilulykker i Norge. 
Drapsåret i perioden 1922-1928 var året 1927. Dette året ble det myrdet 30 personer i Norge. Tragisk nok var 14 av disse barn, som alle var under 24 timer gamle.  

Disse årbøkene kan fortelle mye om det samfunnet våre forfedre levde i. 

se oversikt over Statistisk årbok

fredag 15. april 2016

Kanskje en av dine forfedre hadde sertifikat, eller eide en bil?

Jeg har et gammelt bilde av meg tatt 17. mai 1974 på tunet hjemme hos mine besteforeldre. I bakgrunnen står det 2 biler. Jeg bestemte meg for å prøve å finne ut mer om disse bilene. Den hvite bilen klarte jeg å lese registreringsnummeret på, og med det som utgangspunkt, oppsøkte jeg de kildene som kanskje kunne gi meg mer informasjon.


Ved statsarkivet i Bergen finner du arkivet til Vegkontoret i Bergen og Hordaland.
Skal du se sjekke om noen av dine forfedre har eid en bil, tatt sertifikat eller du ønsker å finne informasjon om en gammel bil, er det dette arkivet du må lete i.

Den hvite bilen sitt bilnummer var SN-19785. Dette viste seg å være en Ford Taunus 1965 modell. Min morfar kjøpte denne bilen 14 august 1972. Bilen ble senere ødelagt i en kollisjon på Florvåg på Askøy. 


registreringskort for bil



Den andre bilen var en Ford Corsair, den hadde svart vinyltak og var en fartsbil i sin tid. Da jeg ikke hadde noe registreringsnummer på denne, var det vanskelig å finner mer om denne.

Min morfar eide også i sin tid en motorsykkel. Jeg sjekket arkivet for å se som jeg kunne finne mer informasjon om denne motorsykkelen. Jeg fant da ut at han i 1970 fikk registrert en S. Puch 1968 modell med kjennemerke R-12273.
registreringskort for motorsykkel

S. Puch'en. Bildet tatt 1970

Historier knyttet både til bilene og motorsykkelen kom familien min med, da jeg ringte rundt for å høre hva de kunne bidra med av informasjon. Veldig morsomme historier (som jeg velger å holde privat).


Sertifikat
I arkivet er det også registreringskort for de som har tatt sertifikat. De fleste av disse ser ut til å ha bilde. Jeg sjekket førerkortregisteret, hvor jeg fant at min mor Bente fikk førerkort i 1976. Dersom man ønsker å søke etter informasjon om førerkort, må vedkommende det gjelder, har vært død i 15 år før du kan få se kortet. 

(gjengitt med tillatelse)




Motorvognregistrene:
Kjøretøy skulle registreres av politiet, og fra 1912 skulle Vegvesenet føre register over kjøretøyene. Det eldste arkivet (1899-1926) befinner seg på Riksarkivet.

Vegkontoret begynte å føre registreringskort for kjøretøy i 1913. Disse kortene inneholder bl.a. tekniske opplysninger, årsmodell, og ikke minst; hvem var eier og kjennemerket.

Hvordan finne registreringskortet?
Kortene er enten sorter på bilens registreringsnummer eller på avregistreringsdato. Har du en gammel bil og ønsker å finne tidligere registreringsnummer til denne bilen, er dette stedet å leite.

Mer om arkivet etter Vegkontoret hos Arkivverket

Digitalarkivet kan du finne noen transkribert kilder om dette temaet: 
Førerkortregister 1927 for Bergen
Rutebilkonsesjoner i Hordaland 1931-1935
Biler registrert i Hordaland og Bergen 1908-1940


tirsdag 12. april 2016

Genealogiske ressurser hos DIS-Norge, Slekt og Data

Er du på jakt etter slekt i et bestemt område eller søker mer informasjon om utvalgte tema, og er usikker på hvilke kilder som finnes for området eller om temaet? Da kan Genress lede deg på rett vei. Genress (Genealogiske ressurser) er DIS-Norge, Slekt og Datas lenke- og ressurssamling. 

Dette er den mest omfattende samlingen av lenker for slektshistoriske kilder i Norge.

Genress har blitt lansert i ny løsning i dag 12 april 2016. 
Her er kort veiledning i bruk:

1. Du finner inngangen via DIS-Norge sin hjemmeside. 


2. Du kommer inn til siden "Genealogiske ressurser" hvor du kan gjøre diverse valg.


3. Du kan bl.a velge "Søk etter ressurs". Dette er et 
fritekst søk.

4. Du kan bl.a. velge "Søk etter kategorier/steder". Dette er et fritekst søk.

4. Du kan "Bla i kategorier". 


Dersom du søker etter kilder i Norge må du velge "Slektshistoriske kilder i Norge"
Disse er deretter sortert etter fylke og kommune.


Velg fylke

Velg kommune


Når du er kommet inn på kommunenivå, vil du få opp sognehistorikken til kommunen og hvilke forskjellige kategorier av kilder du kan finne.

kategorier på kommunenivå

Personlig er jeg veldig fornøyd med den nye måten åDIS-Norge presentere sitt tilbud genealogiske ressursene. 

torsdag 7. april 2016

Gammel løsning for kirkebøker på Digitalarkivet - delvis avgått med døden

Den gamle løsningen for skannede kirkebøker har over lang tid vært ustabil, og nå takket delvis for seg. Etter gjentatte forsøk på å fikse problemet, resultatløst, vil man nå ikke lengre gjøre noen livreddende innsats. 
Les innlegget til Anette Clausen ved Digitalarkivet på Arkivverket. 
Den nye løsningen for skannede kirkebøker vil nå være den som vi må benytte oss av. 
Kort og midlertidige veiledning finnes på Digtialarkivet under "Hjelp" og "Skannet Materiale" (trykk på bildene så blir de større og lettere å se)
Det er viktig at man fremover følge med på bloggen til Digitalarkivet, hvor man vil finne viktig informasjon. 
Anbefaler følgende innlegg:

onsdag 23. mars 2016

Fru Thune på Strand og kobleri i gamle dager

I forbindelse med prosjektet Det Norske Folk 1814, transkriberes det ved de forskjellige statsarkivene kirkebøker for å kartlegge befolkningen i perioden 1801-1814. Innimellom alle disse navn og årstall, avdekkes det av og til kuriositeter, som fru Thune som driver med kobleri på gården Strand. Strand er en gård i Bjørnør prestegjeld i Sør-Trøndelag.  Dette ligger i dag i Roan kommune. I det følgende skal jeg presentere det vi kan lese om denne lite likte gesjeften i kirkebøkene:
I Bjørnør kirkebok for året 1804 kan vi lese:
1ste Søndag efter Trinitatis den 3die Juni Osen kirke
”Hvad et almindeligt Rygte i Bøygden siger om det kobleria, som Frue Thune paa Strand tillader hendes Tienestefolk, det synes Ministerialbogen i de 2de sidste Aar at kunne bekræfte.” [i]

presten skriver om koblerier

Man kan vel si at presten ikke virker helt fornøyd med de forhold som råder på gården Strand. Han mener at det fødes for mange baren utenfor ekteskap her. Ved gjennomgang av kirkeboken, finner vi at det i løpet av de siste 15 månedene har blitt født fire barn utenfor ekteskap knyttet til gården, nemlig:
1803 27. mars Ole, uægte. Ukonfirmerede Daniel Larsen Strand og Pigen Hendricha Olsd. Strand. [ii]
1803 27. mars Elisabeth Maria uægte. Drengen Svend Jonsen Strand, pigen Mette Jensd. Sørgierd. [iii]
1804 22. april. Peder uægte. Ingebrigt Amundsen Sørmelan, Martha Pedersd. Strand. [iv]
1804 3. juni Ole uægte, Engel Gunnersen Strand, pigen Karen Olsd. Strand. [v]
Foreldrene til disse barna født utenfor ekteskap, er ikke bosatt her i 1801, dvs. at de alle må være flyttet hittil som tjenestefolk etter februar 1801.

Fru Thune selv finner vi bosatt på gården Strand i 1801-tellingen. Her leser vi: [vi] Ane Dorthea Thune, 45 år, Enke etter 1. ekteskap etter Avg. Leutenant Thunes. Ane Dorthea lever av sin gård, og hun bor sammen med sin søster Ana Fridrica Paasche, som er 40 år og vanfør. Resten av husholdningen består av tjenestefolk og to barn som de har til oppfostring.
Hvem var så fru Thune, som presten så tydelig var irritert på? Hun var født ca 1756 i Åfjord av foreldrene Dragonløytnant og godseier Johan Fredrik Paasche (f.ca. 1716 Skien, død 1786 Bjørnør) og hans hustru Anne Mari Feldtschow (f.ca. 1717 Leksvik og død 1811 Bjørnør).  Av søsken kjenner vi til syv, nemlig Olava Marie f.ca 1748 i Børsa, Jens Christian f. 1748 i Børsa, Ellert Friderich f. 1750 i Børsa, Anders f. 1753 i Børsa, Johan Ulric f. 1758 i Åfjord, Ana Fridricha f. 1761 i Åfjord og Richard f. 1764 i Bjørnør.

Familien bodde først i Børsa, på gården Fossum. I 1755 kjøpte faren gården Løvøya i Åfjord og de flyttet dit. Men allerede i 1763 flyttet familien videre til Bjørnør, hvor faren hadde kjøpt gården Rein. De blir boende i Bjørnør- først på Strand, og så på Hofstad fra 1766. Faren oppgav tidlig sin militære karriere for å drive med jordbruk og skogsbruk. Da han døde stod han likevel oppført som Løytnant. ”1786 den 10 octobr. begravet Lieutenant Johan Friderich Paasche 70 aar gl.”[vii].

Ane Dorthea ble konfirmert 22. september 1771 i Bjørnør,[viii] og i 1786 giftet hun seg med Hans Thune sammesteds: ”Den 12 october 1786 copuleret i Huset, efter Kongebrev Sergeant Hans Thune med Jomfrue Anna Dorthea Pasche” [ix]. Hennes mann var Løytnant i militæret. En gang før 1801 dør han, og Ane Dorthea blir dermed enke. Hun lever i enkestand frem til 1805, da hun gifter seg igjen med Jon Norman:

”1805 Den 1ste October bestilte Hr. Jon Norman vielse Forretning i Huset paa Gaarden Strand, for sig, Enke Frue Ane Dorthea Sl. Thunes, efterat han til mig Heltberg har leveret Kongel. Bevilling af 9de Septembr d.a. at vies uden foregaaende Lysning, som han ogsaa leverede mig Afkalde (hvoraf kopier findes i Præste Archivet) fra hans første Kones Udarvinger, ligesaa forelagde Hr. Norman Afgl. Lieutenant Thunes og Hustrues reisproqoe Testament af 3de Decbr. 1787, confirmeret d. 7de December 1792. At der i øvrig intet imod Loven er til hindre for dette Ægteskab, derfor cavere vi undertegnede Forlovere.” [x]
”1805 D. 3de Octobr. Blev paa Gaarden Strand, efter Kongel. Bevilling Copulerede Hr. Jon Normann og Enkefrue Ane Dorthea Sl. Thunes. Forlovere: Hr. Andreas Paasche og Hr. Jens Christian Paasche. Til Skolekassen indkom i Børsen 1 Rd., til Fattigkas: 3 ort, 4 s.” [xi] Under vielsen i kirken samlet de inn penger til skolekassen og fattigkassen, hvor det samlet kom inn 1 riksdaler, 3 ort og 4 skilling.

Jon Norman var fra Vallersund, og Ane Dorthea flyttet nå hit med sin nye mann. Ane Dorthea sin bror, Anders, var også giftet inn i familien Normann på Vallersund. Vallersund gård ble overtatt av Trondheimsfamilien Normann på slutten av 1700-tallet. Vallersund blomstret, og det ble nå drevet betydelig handelsvirksomhet her. Slekten holdt til på gården helt frem til tidlig på 1900-tallet. Vallersund gård ligger i Bjugn kommune.[xii]

Vallersund gård. Bilde utlånt av Dag Balavoine


Etter at Fru Thune flyttet fra Strand ble det ikke født flere utenomekteskapeligebarn på Strand på mange år. Fru Thune selv fikk ingen barn. Fru Thune, nå fru Normann, levde ikke så lenge i ektestand. Hun døde i 1806 under dramatiske omstendigheter:
1806 ”Mandagen den 30te Juni blev i Osens Kirkegaard Gravfæsted: Madamme Ane Dorthea Normann, fød Paasche, der den 19de Juni paa sin Reise fra Valdersund i Familiebesøk til Biørnøer, ved en ulykkelig hændelse, 50 aar gammel, omkom paa Søen strax uden for Tekelsundet, hvor en kastvind slog Bagseigl og kantrede Baaden. Tilligemed de 2de søevante Roerskarle kom hun strax paa Hvelvet, hvor hun, uden at tale, efter 1 Timers forløb opgav Aanden, maaskee meest af skræk. Den eene Roerskarl Sivert Olsen Strand holdte hende med største Møie i sit Skiød paa Hvælvet, medens stærk Søegang af Sydvest drev Vraget under Roerskarlsens dødelige Angst henimod Kiran, hvor de med Vraget paa et haarbred nær-vare stødte an imod forlandet og havde fundet deres visse Grav, hvis ei øiebliklig Rædning fra Kiran ved Erich Jensen (fra Christiansund) hurtige og gode foranstaltning, var kommet til. Liget bragdes til Hongsanden, hvorfra der kom Bud efter mig silde om Aftenen. At menneskelig Raad for Søeliges Behandling blev forsøgt forgieves.” [xiii]

beskrivelse av drukningsulykken i Bjørnør kirkebok


Ane Dorthea Thune, koblersken på Strand, fikk således et fryktelig endelikt, og presten som beklaget forholdene på gården har kanskje tenkt at hun fikk som fortjent.




[i]  Bjørnør ministerialbok 657A02, side 21
[ii]  Bjørnør ministerialbok 657A02, side 10
[iii] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 10
[iv] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 19
[v] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 21
[vi] 1801-telling for Bjørnør
[vii]  Bjørnør ministerialbok 657A01, side 342
[viii] Bjørnør ministerialbok 657A01, side 255
[ix] Bjørnør ministerialbok 657A01, side 342
[x] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 31
[xi]  Bjørnør ministerialbok 657A02, side 31
[xii] Camphill Vallersund gård, hjemmeside
[xiii] Bjørnør ministerialbok 657A02, side 38

onsdag 9. mars 2016

Fra fjærpenn til internett

Ved Statsarkivet i Bergen er det nå en utstilling som viser veien fra fjærpenn til PC.
Det er utstilt gamle skrivemaskiner og PC'er. Ta gjerne turen innom.