onsdag 28. september 2016

Etterlyser kone Eli Pedersdatter Lundemoen

Mye spennende kan dukke opp når man graver i arkivet.
Lensmannen i Sogndal sitt arkiv avslørte en etterlysning fra 1879 etter konen Eli Pedersdatter Lundemoen.

etterlysningen ved Statsarkivet i Bergen


Pige Eli Pedersdatter Rostløkken ble gift 8/12-1870 i Skjåk med ungkar John Rasmussen Lundemoen. Eli var husmannsdatter født ca 1847 på Rostløkken i Sell, mens John var født ca 1833 på Vigstadeie. (senere er det oppgitt at han var født 1823).

Familien bosatte seg på Lundemoen i Skjåk.
De fikk 2 barn; Karolus i 1872 og Johanne i 1875.

Ved folketellingen i 1875 er Eli Pedersdatter bosatt på gården Teigen sammen med sine barn Karolus og Johanne. Eli livnærer seg med håndarbeid og støtte fra fattigvesenet. Mannen er ikke å finne i bygden. 

Dessverre går det ikke så bra for familien.
Datteren Johanne døde i juli 1878, mens sønnen Karolus døde i mai 1879 på farens fødegård Vigstadmoen. Da Karolus døde var allerede moren reist fra bygden og Karolus var satt bort på lægd.

Hva som fikk Eli til å forsvinne med 2 utenlandske lirekassespillere vite ikke, men mannen John, også kjent som "Småtte-Jo", var en rundbrenner og festningsslave. Han skal blant annet har drevet med tyveri.  


I 1937 skrev Jan Magnus Bruheim et dikt om Småtte-Jo. John skal også ha fått en springlek oppkalt etter seg, «Storhallingen ha’s Fel-Jakup/Småtte-Jo». Denne er utgitt på CD’en «Frå vals til vise» av Nye Ringnesin i 1995. 

John døde angivelig i 1912. Ved folketellingen i 1910 er han bosatt på Aurmoen i Skjåk. Han forsørges nå av fattigvesenet. 

Dessverre har det ikke vært mulig i finne ut hva som skjedde med konen Eli. Kanskje hun reiste utenlandsk med sine lirekassespillere. 

kilder:


onsdag 24. august 2016

Gamle bilder fra brukthandleren

Gamle bilder er spennende, men mangler dessverre ofte informasjon om hvem som er på bildet.
Brukthandler og antikvitetsbutikker har ofte stor mengder med gamle bilder for salg. Jeg jakter på de med navn.

En tur til Oslo ga meg to nye bilder; Ragnvald Riise og Pastor Johan Swärd.

Ragnvald Riise

Bildet av Ragnvald Riise er tatt i Bergen av fotograf Jacobsen. Med penn er det påført på baksiden; Ragnvald Riise, Svelgen, Bremanger. 


Ragnvald Oliver var født 16. september 1893 på gården Rise av gårdbruker Andreas Martinusen og hustru Pernille Rasmusdatter.
Ragnvald vokste opp på Riise og i 1900 hadde han 3 søsken; Marthin, Knut og Petra.

Ved folketellingen i 1910 bor Ragnvald på Sørbotten som tjenestegutt. 
Ragnvald drev landhandel i Svelgen, men denne gikk dessverre konkurs.  Ragnvald var også gårdbruker.
Ved Sørdalsvatn hadde Ragnvald en hytte som het «Risebu», denne ble brukt som skjulested under 2. verdenskrig.

Ragnvald må ha hatt stor interesse for fotografering. I fotosamlingen til Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, finnes flere hundre bilder som Ragnvald har tatt.

Ragnvald døde 11. februar 1967. Han hadde vært ute for å hente hjem noe tømmer. Da han ikke kom hjem på ettermiddagen, ble en leiteaksjon satt i gang.  Ragnvald ble funnet druknet etter at båten han brukt sank. Ragnvald ligger gravlagt på Midtgulen gravplass i Bremanger. Han etterlot seg ingen barn, men en søster i Svelgen og en nevø i Danmark.




 Johan Svärd


Bildet av pastor Johan Svärd er tatt i Constantinople av fotograf Sebah.
På baksiden av bildet står det at han var «sømandspræst 25 Decbr. 1869», trolig da i Konstantinopel hvor bildet er tatt.



Pastor Johan Swärd viste seg å være svensk og het Per Johan Svärd. Han var født 1. april 1845 i Styra, Östergötland. På begynnelsen av 1860-tallet gikk en religiøs vekkelse gjennom bygden og Svärd ble grepet av dette. Han gikk på misjonsinstituttet i Johanneslund og ble presteviet for misjonskallet i 1869. Han ble så sent til Konstantinopel som sjømannsprest på vegne av "Evangeliska fosterlandsstiftelsen". Her fungerte han som svensk-norsk og tysk legationspredikant.


Svärd giftet seg i 1872 med Selma Maria Thermaenius (1846-1908) og deres første barn; Ernest Joel Constantine ble født 1873 i Konstantinopel.

Etter oppholdet i Konstantinopel, reiste familien til Brooklyn i Amerika, hvor sønnene Edward Timothy ble født i 1874 og Evald Gustav Nathanael ble født i 1876. I Brooklyn opprettet han den "Evangeliske-lutherske Bethlehemsforsamling" hvor han ble pastor.  Denne forsamling slo seg sammen med Augustana synoden rundt 1877 og Svärd flyttet fra Brooklyn til Baltimore for å virke som sjømannsprest der. Datteren Lydia Sofia Christina ble født her i 1878.
Pga dårlig helse må Svärd slutte som sjømannsprest og trer så inn i Augustana synoden. Innenfor dette virket han som pastor og ble også en tid visepresident og ordinerte president. 

Ved folketellingene i 1880 og 1885 er familien bosatt i Vasa, Goodhue county i Minnesota. Her fikk de barna Eileen Mathilda i 1882, Erick Martin Paulus i 1884 og Ester Selma Paulina i 1888.

En kort periode på 1890-tallet var Svärd teolog doktor i Rock Island. Han virket i Augustana synoden frem til 1899, da han flyttet tilbake til Sverige.
Svärd på sine eldre dager


Svärd døde 14. oktober 1901 på Mora i Sverige og ligger gravlagt på Gamla kirkegården her. 
Etter at Svärd døde, flytter konen Selma Marie tilbake til USA. Hun reiser med båten "Hellig Olav" med avreise fra Kristiania den 26. juli 1907 og ankommer New York den 6. august 1907. Sammen med henne er sønnen Erik Martin.

Selma Maria døde 12. juli 1908 og ligger gravlagt på Vasa Lutheran kirkegård i Goodhue county, Minnesota. Her ligger også barna Elof, Edwin, Evald, Edward og Elin gravlagt. 




kilder: 
ancestry.com
Digitalarkivet
Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Find-a-grave


tirsdag 16. august 2016

Gamle bilder får nytt liv

Jeg er blitt tipset om en nettside som kan omgjøre dine sort/hvitt bilder til fargebilder. Denne funksjonen er gratis. Du vil få en liten logo nede i høyre hjørne når du har lastet ned det fargede bildet. For å unngå dette, må du betale. 

Etter litt testing er resultatet overraskende.

Selvsagt fungerer det ikke på alle bilder, men helt klart verd tiden til å prøve å få gjøre om bildene dine. 

Prøv selv her

Dette er et hus på Bognø som viser sammenligning. 


Noen før og etter bilder
















fredag 5. august 2016

Kommunevåpen

Riksarkivet har en samling av originale kommunevåpentegninger som nå er blitt skannet og publisert på Digitalarkivet.

Alle kommuner har et kommunevåpen, men vi innbygger har ofte ikke kunnskap om hvordan vi fikk dette. 

Starten:
Det begynte med bysegl. Disse dukket opp på slutten av 1200-tallet. Også disse utviklet seg, og på 1600- og 1700-tallet kommer motiver som viser natur eller byen. 
De første forsøkene på å forandre byseglene til våpen med farger ble gjort av privatpersoner fra 1850-årene. 


Valg av kommunevåpen:
Når man har valgt et kommunevåpen, har man prøvd å gjenspeile noe som er spesielt for sin kommune. Vi ser at natur, dyr, næringsvirksomhet og historie er det som går igjen på kommunevåpenet. 

Du kan lese mer om kommunevåpen på Arkivverket sin hjemmeside

Sjekk tegningene av kommunevåpene som er publisert på Digitalarkivet

Voss



tirsdag 5. juli 2016

Valgmanntall - lite brukt kilde

På Statsarkivet i Bergen har de nå fått på plass en katalog over valgmanntall i sine arkiver.

Valgmanntall er unike i den forstand at de er den eneste kilden de har i arkivet som allerede er
offentlig ved tilblivelse. Disse ble lagt ut til offentlig ettersyn før valg. Derfor kan disse kildene bli brukt på lesesalen i dag, og har ingen sperrefrist. 

Et valgmanntall er nesten som en folketelling, men uten barn. Kilden inneholder navn, alder/fødselsår, bosted og stilling til den som hadde stemmerett. De tidligste manntallene inneholder ikke mange personer, for man måtte eie jord for å ha stemmerett.

Fra 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett og er med i manntallene. Kvinner fikk stemmerett i
1913, men mange er allikevel med i mange manntall til kommunale valg fra 1901, siden det ble
innført begrenset stemmerett for de som tjente over en viss sum eller hadde ektefelle som gjorde
det. Med på listene er også manntall til valg av jury.

Manntallene ligger stort sett i lensmannsarkivene. Lensmann var gjerne med i valgstyret og
hadde normalt interesse for å ha manntallet etter valget, for å kunne ha en oppdatert oversikt over
folk på stedet. Der er ofte ført på opplysninger om for eksempel at en person er død eller flyttet.
Kilden er egentlig kommunal laget, men siden lensmannen er statlig, har disse ofte blitt tatt vare på.
Det er veldig stor forskjell på hva den enkelte lensmann har bevart i sitt arkiv. Noen lensmannsdistrikt har ingen, mens andre igjen, for eksempel Kinn har over 100 manntall.



  • Hordaland har 532 manntall som dekker fra 1829 til 1983. 
  • Sogn- og Fjordane har 711 manntall som dekker fra 1829 til 1976. 
  • Bergen har 36 manntall som dekker fra 1894 til 1955.


For slektsforskere og andre som jobber med å følge personer og eller slekter gir disse en unik
mulighet for å jobbe med kilder fra «nyere tid».

Oversikt over bevarte manntall. (nedlastbar hos Slekt og Data Hordaland)

mandag 16. mai 2016

17. mai feiring

Nasjonaldagen blir tradisjonelt feiret med prosesjon, nasjonalsang, leker for barna og masse god mat. 

Jeg tenkte ikke å gi noe historietime om vår nasjonaldag, men vise dere noen bilder og historier fra egen familie. 

Dette bildet er av Olaf Kristian Johannesen (Oscar Johnson) sammen med sin mor Kristiane. Bildet er tatt 17. mai det året Olaf var elev på skoleskipet "Alfen". Olaf reiste ut som førstegangsreiser september 1917. Dermed er nok dette bildet tatt i 1917. Legg merke til den lange 17. mai sløyfen. 


17. mai 1919
Damen til høyre i bildet med den lange 17. mai sløyfen, er Johanne Marie Johannesen Wangen. Hun er søsteren til ovennevnte Olaf. Jeg vet at familien bodde i Wulfsgården på denne tiden, og regner med at bildet må være tatt der. 


Dette bildet er også tatt 17. mai 1919, mest sannsynlig er dette et bilde av barna som bodde i området til Wulfsgården. 

Jeg satt meg ned en dag og spurte min mormor Sigrunn Davidsen (gift Hansen) om hennes barndoms 17. mai feiringer. 
Her er hennes fortelling:
Det var både flaggtoget (barnetog) og hovedprosesjon. Disse gikk samtidig og passerte hverandre på ruten. Og da trommet buekorpsguttene "så de var helt tullete" for å overdøve musikkorpsene. Speidere gikk med speiderdrakter. Sykepleiere gikk med uniform i samlet tropp. Turnjentene hadde på seg turndrakter, mens de turnet i toget. Ungdommer satt på lasteplan utkledd. Det var mye gøyt å se i 17.mai toget.
Det var vanlig med bunad og det var flagg over alt. I prosesjonen var det mye sang. Det ble ropt hurra mens man vaiet med flaggene. I dag er det alt for lite av slikt synes hun. På festplassen var det leker. Her var det sjokoladegutter som gikk rundt med korger og solgte sjokolade. Det var lykkehjul hvor premien var bamser eller andre småting. 
Det ble spist rømmegrøt og spekekjøtt. Det var ikke is, men kjærlighet på pinne, rosiner og sukkerkandis. 


17. mai 1945
Krigen er nettopp slutt og man har god grunn til å feire. 
Om denne dagen fortalt min mormor: 17. mai 1945, glemmer hun aldri. Det var mye folk i sentrum. ALLE var der. Nå tok de fram bunadene som de hadde gjemt under krigen. Disse hadde tidligere vært gjemt inne i veggene i huset eller nedgravd i hagen. Det var fest. For under krigen var det ikke lov å feire denne dagen.


17. mai 1946
Min mormor Sigrunn bodde på dette tidspunktet i St. Olavsvei. Jeg regner med at bildet må være tatt her, og at jenten som står i midten fremme er min mormor. 

Mormor i egen produsert bunad. Bildet må være tatt etter at hun stod konfirmant (1948). Det smykket hun har på seg var nemlig en konfirmasjonsgave. Dette bildet er også tatt i St. Olavsvei. 


Sigrunn som rødruss. Dette året deltok hun i morgenprosesjonen som startet kl 07. Den gangen var det 4 forskjellige russetyper; glå, rød, hvit og gul. Den gangen var det ikke så mye russeting å kjøpe, men russelue måtte man ha. 

En spesiell 17. mai hun nevnte, var i 1956. Det snødde og regnet så det flommet. Hun måtte holde seg hjemme med sønnen (Svenn-Rune), mens mannen Bjarne tok datteren (Bente) med ut. Bente var utstyrt i blått regntøy og sjøstøvler. De kom hjem igjen kliss våte. 

Til slutt noen bilder av min egen barndoms 17. mai feiring.  


Disse bildene er tatt på Erdal hos mine besteforeldre Sigrunn og Bjarne. Bunaden jeg har på meg er den som mormor laget og som dere ser på et av bildene over. 


17. mai 2005
Dette bildet viser min datter Katrine i den samme bunaden som oldemoren Sigrunn laget.  

På mange måter vil jeg si at feiringen ikke har endret seg så mye. Vi håper på sol og varmt, men kan fort bli tildelt regn og flom. Vi går i prosesjon, bruker bunad og løfter flagget høyt. Det spises god mat og vi foreviger begivenheten. 

Egentlig godt å vite at noe ikke forandrer seg!

















mandag 2. mai 2016

Statistisk årbok 1880-2013

Statistisk årbok ble utgitt av Statistisk sentralbyrå i Norge i perioden 1880-2013. Her kan du finne statistikk for et bestemt år eller periode.

I den første årboken får vi statistikk over befolkningen i 1875. 
På Askøy hvor jeg bor, var det 5056 personer, mens det i Herøy, hvor min oldefar kommer fra, var det 3085 personer. 

Her finnes også oversikt over hvor mange som hadde de forskjellige trosbekjennelser og yrker. Av 100 898 personer som var selveiende gårdbrukere, var 7535 kvinner. 
I perioden 1869-1878 var det svindsot (tuberkulose) som tok livet av flest personer (19494), tett fulgt av lungebetennelse (12024). 

Årboken 1930 gir en oversikt over utvandringen i perioden 1922-1929. Toppåret er 1927 med hele 11 881 personer. De fleste var menn i alderen 15-29 år. Fra Hordaland utvandret 620, mens det var 381 som utvandret fra Bergen. Dette var ikke det største utvandringsåret for Hordaland i perioden, det var nemlig året 1923. Da reiste 1107 personer fra Hordaland og 728 fra Bergen. 
Andre interessante statistikker er at det i 1923 omkom 43 personer i bilulykker i Norge. 
Drapsåret i perioden 1922-1928 var året 1927. Dette året ble det myrdet 30 personer i Norge. Tragisk nok var 14 av disse barn, som alle var under 24 timer gamle.  

Disse årbøkene kan fortelle mye om det samfunnet våre forfedre levde i. 

se oversikt over Statistisk årbok