mandag 1. september 2014

Slektsskolen - del 5

KIRKEBØKER



Kaldt Ministerialbok og føres av sognepresten. Dette var en protokoll som presten skulle føre sine embetshandlinger i. Praksisen med å føre kirkebøker kom til Norge på slutten av 1500-tallet fra Tyskland. I 1668 ble prestene anmodet om å skrive en bok hvor de førte inn dåp og vielser. Men noen prester hadde allerede startet opp. 

Selv om det ble lovbestemt å innrette kirkebøker, tok det lang tid før det kom nærmere regler for hvordan de skulle føres. Både format og innhold varierer. I begynnelsen ble kirkebøkene ofte ført kronologisk (fortløpende) slik at alle typer kirkelige handlinger kom om hverandre. Man ser også at prestene har gjort innførsler som til vanlig ikke hører hjemme i en kirkebok, for eksempel regnskap, avtaler, hendelser i bygden osv. Fra midten av 1700-tallet gikk de fleste prestene over til å inndele kirkeboken i forskjellige avsnitt for de forskjellige kirkelige handlingene.

I 1812 ble det bestemt at kirkebøkene skulle bli standardisert. Såkalte skjemabøker. Presten måtte først skrive ut den boken han hadde før han fikk en ny, og derfor varierer det når skjemabøker ble tatt i bruk. Kirkebøker har en stor variasjon i innhold og skrift.
Bøkene fra 1812 består av trykte skjema med hjelpetekster.

I 1820 kom det nye bestemmelser. Ferdigtrykte skjema skulle ikke lengre være påbudt, men bøkene skulle likevel føres etter et fast mønster.

I 1877 kom det nye kirkebokskjema. Disse ble obligatoriske fra 1887 og med små endringer er det disse som fortsatt er i bruk. 

Tilgjengelighet: Klausul på 60 år fra siste innførsel. Når det er gått 80 år siden siste innførsel er det innleveringskrav til Statsarkivene. Etter lov om sterk adopsjon fra 1935 er det blitt strengere å få se dåper. 

Kirkebøkene er tilgjengelige på Digitalarkivethttp://www.arkivverket.no/URN:kb_read

Jeg vil komme tilbake til innholdet i kirkebøkene etter hvert. 

Norges eldste kirkebok fra Andebu

fredag 4. juli 2014

Slektsskolen - del 4

Bilder er viktig. Kanskje noen har gamle bilder liggende av slektninger. Disse er det viktig å få skannet, jo før jo bedre. Kvaliteten blir dårligere med årene selv om de ligger aldri så godt bevart i et album e.l.
Selv om du i dag ikke vet hvem dette er, så er det noe som kanskje vil finne ut av etter hvert.

Jeg fant en gang et avfotografert og trolig skannet bilde brukt i en bok. Dette er i svart/hvitt. Jeg avfotograferte til bruk i mitt slektsprogram.

Dette er et maleri av presten Peder Eriksen Juul. Han er født ca 1615 og døde 1670 i Verdal. Egentlig er det utrolig å finne noe slikt i det hele tatt, så jeg var ganske så fornøyd. Presten Juul fremstår som mørk i hår og øyne. En fyldig prest med runde kinn.
Tanken om å få avfotografert dette selv, har helt klart vært tilstede. Men ingen anledning har bydd seg. Jeg har nå fått tak i et bilde som prestekontoret har tatt av dette materialet. Vi for si at jeg ble overrasket. Dette er ingen mørkhåret prest. Han er rødhåret og med rødt skjegg! Fortsatt mørke øyne dog og litt rødmusset i kinnene.

Lærdommen må være. Sjekk originalen :-)


onsdag 25. juni 2014

Slektsskolen - del 3

Bygdebok/Ættebok

Begrepet bygdebok blir ofte brukt når man snakker om bøker som er lagt for en kommune/bygd/prestegjel, og som omhandler slekten der. Dette er ikke helt korrekt.  

En bygdebok er en generell allmennsoge vedrørende historien til en bygd og/eller et prestegjeld eller en kommune. Denne inneholder mer generelle ting som samferdsel, lag og foreninger, kommunal utvikling osv.

En gards- og ættesoge er en bok som omhandler historien til en bestemt gård og slektene som har bodd på denne.

En ættarbok er en bok som kun omhandler slektene på en bestemt gård.

En familiebok omtaler en eller flere bestemte slekter/familier opp igjennom tidene, eksempelvis om familien Mohn i Bergen.


En slektsbiografi omhandler en bestemt person og dets levnetsløp.

All litteratur skal man ha en viss skepsis til. Det kan være feil i det som er skrevet. Problemet er at det som er nedskrevet oppfattes som fakta.


Dette er et hefte og omhandler Vik i Sogn

Bygdebok for Gaular - inneholder både gårds og slekts historie

Oversikt over folket på gården Øen i Gaular

Slektsskolen - del 2

Noen begreper innen slektsforskning


Anetavle viser personers forfedre (foreldre, besteforeldre osv.)
Etterslektstavle (stamtavle) viser personens etterkommere (barn, barnebarn osv.)
Slektsskabstavle (samblodstavle) Dette er en kombinasjon av anetavle og flere etterslektstavler.
Stamtavle er en særskilt form for etterslektstavle som bare omfatter mannslinjene.

Proband: Den, hvis slektsforhold skal belyses, kaldes i slektsforskningen for proband.

Ane: Forfedre og formødre kaldes i slektsforskningen for aner (entall: ane).

Man skiller mellom:
agnatiske aner, der er ens mannlige forfedre, dvs. ens far, farfar, farfars far osv., - også kaldt sværdsiden

kognatiske aner, der er ens kvinnelige formødre, dvs. ens mor, mormor, mormors mor osv., - også kaldt spindesiden

Adelighet arves vanligvis kun fra ens agnatiske avstamning, ens fars slekt.
Anesammenfall : Teoretisk skjer der en fordobling i antallet av aner i hvert slektsled tilbake i tiden. I virkeligheden blir antallet begrenset som følge av anesammenfall. Og slikt vi nok man opplevere flere ganger.

Slektsskolen - del 1

Komme i gang

Når man skal begynne med slektsgranskning er det viktig med litt forundersøkelser før man starter å leite i kirkebøker, folketellinger osv.

 Det første man bør gjøre er å samle inn informasjon fra sine nærmeste.
  • Muntlige kilder kan gi informasjon om navn på forfedre, hvor de kom ifra og gjerne noen årstall. Husk å notere ned historier som fortelles. Dette kan gjerne være ledetråder i det videre arbeidet. Av og til kan historier vise seg å være misvisende og i noen tilfeller ikke være korrekte.
  • Gamle papirer. Finnes det fødselsattester, vielsesattester, skjøter o.l gjemt i skuffer og skap?! Disse er svært nyttig å ha tilgjengelig når vi skal leter etter forfedrene.
  • Bilder. Forhåpentligvis er gjerne navn og årstall notert på bilder. Hvis ikke, prøv å finn ut hvem disse er.
  • Gravplassene kan gi nyttig informasjon. Her finner man fødselsdata og dødsdata. Er det flere personer ført på gravminnet, er disse på eller annen måte i slekt.

Den informasjonen man da har samlet inn danner grunnlaget for videre arbeid med kildene. Vi skiller mellom to typer kilder:

    1. Primærkilder, f.eks kirkebøker og folketellinger
    2. Sekundærkilder, f.eks bygdebøker, avskrift av orginalkilder

lørdag 31. mai 2014

Erik Andreas Olsen og Agate Kolbeinsdatter

Erik Andreas Olsen og Agate Kolbeinsdatter var foreldrene til 
Christiane Surilde Eriksdatter (1822-1917)
(se slektstreet i tidligere innlegg)


Erik Andreas Olsen ble født 15.07.1786 på Angen i Førde som sønn av husmann Ole Eriksen
(ca 1752-?) og hustru Marta Toresdatter (1744-1814). Erik Andreas døde 13.03.1864 på Førde prestegård. I sin ungdom var han i tjeneste hos sogneprest Lind på Førde prestegård.

I 1806 fikk Erik Andreas sitt første barn med sin forlovede, Agate Kolbeinsdatter. Agate ble født 04.04.1780 på Råheim i Gaular som datter av bonde Kolbein Torsteinsen (ca 1747-1808) og hustru Borni Monsdatter (ca 1748-1830). Agate døde 16.06.1857 på Førde prestegård.

Agate ble konfirmert i 1797. I 1801 bodde hun fortsatt hjemme hos sine foreldre på Råheim, men trolig har hun gått ut i tjeneste en tid etter dette. Hvor hun møtte Erik Andreas er vanskelig å si med sikkerhet, men deres første barn ble født på Førde prestegård hvor Erik Andreas tjente. Kanskje de begge har tjent her samtidig. 

De giftet seg i mars 1807 i Gaular prestegjeld. Familien bosatte seg på Førde prestegård som husmannsfolk. Erik Andreas og Agate fikk 7 barn. Alle barna levde opp. 

Barna var:
Caroline 1806 - 
Ole 1811 - 1847
Andreas Martinus 1813 -
Marthe 1815 - 
Ingeborg 1818 -
Nelle Sophie 1820 -
Christiane Surilde 1822 - 1917



mandag 5. mai 2014

Lars Torkildsen og Berte Ananiasdatter

Lars Torkildsen og Berte Ananiasdatter var foreldrene til
Christian Larsen (1815-1848)
(se slektstreet i tidligere innlegg)


Lars Torkildsen ble født 1754 (døpt 20.01.1754) på husmannsplassen Heien i Førde som sønn av Torkild Pedersen (ca 1717-1771) og hustru Marta Olsdatter (ca 1711-1806). Lars døde 06.08.1849 samme sted. 
Han giftet seg først med Johanne Olsdatter (ca 1745-1802). I 1801bodde de som gårdbrukere på Heien, sammen med Lars sin mor, en forsterdatter Oline Rasmusdatter og 3 tjenere. De fikk ingen barn sammen.  

Lars giftet seg på nytt den 04.11.1804 med Berte Ananiasdatter. Berte ble født ca 1779 på Kleiven i Naustdal som datter av Ananias Olsen (1745-1788) og hustru Sofie Steffensdatter (1751-?). Berte døde 22.10.1860 på Heien i Førde. Hun ble konfirmert i 1796. I 1801 bodde hun hjemme på gården Heien hos sin mor og stefar Gunder Sørensen.

Lars og Berte bosatte seg på Heien som husmannsfolk, og fikk 5 sønner sammen. Berte mistet sitt andre barn, en sønn, da han bare var 14 dager gammel.

 I 1813 lånte Lars 207 riksdaler, 4 mark og 11 skilling av Ole Siursen Savland. Hva han skulle bruke pengene til, har jeg ikke funnet noe dokumentasjon på, men mest sannsynlig var det for å kjøpe seg gård eller hus.

Barna var:
Mads 1808 - ?. Soldat og ble gift. 
Ananias Johannes 1810 - 1810
Ananias Johannes 1812 - ?. Husmann og ble gift.
Christian 1815 - 1897
Moses 1818 - ?. Skomaker og ble gift.