lørdag 1. november 2014

Kart som kulturarv

Gamle kart er vakre og informative kunstverk. Nå kan du finne dem på nettet.

Historien er skrevet av Marianne Herfindal Johannessen, arkivar ved Statsarkivet i Bergen.
Publisert på bt.no

Gamle kart

Befolkningens skavanker i 1827

I denne unike folketellingen fra Haus sokn ble folks sykdommer kartlagt i detalj.

Historien er skrevet av Marianne Herfindal Johannessen, arkivar ved Statsarkivet i Bergen.
Publisert på bt.no

Folketelling 1827

Stortingspresident Christies elskerinne og barn

Tidlig på 1800-talet var det helt umulig for en fattigjente å gifta seg med en mann fra de høyere samfunnslag. Det hindret likevel ikke at de fikk barn ilag.

Historien er skrevet av Marianne Herfindal Johannessen, arkivar ved Statsarkivet i Bergen.
Publisert på bt.no

Christie

torsdag 30. oktober 2014

Christiane Gunilde Erichsdatter 1822-1917

Etter å tatt kontakt med noen slektninger i Førde for å innhente slektsinformasjon, dukket det opp et gammelt bilde.

Det viser seg at det eksisterer et bilde av min tipp-tipp-tippoldemor Christiane Gunilde Erichsdatter. Bildet er det altså slekten Reiakvam i Førde som har. Så da jeg mottok en mail den 27. oktober 2014, kom julaften tidlig i år. Jeg fikk bilde av Christiane + bilde av henne sønn med kone og 5 barn. Sistnevnte bilde er trolig tatt i 1907 i forbindelse med en konfirmasjon.

Christiane Gunilde

På trappen Andreas og kona Oleanne Pedersdotter Kristiansen (Hornnes) 1847-1925.Framme ser vi fra venstre borna Olaf (1880-1951), Karl(1879-1964), Alfred(1889-1972), Elisa (1884-1969) og Kristine(f.1891-). 

Christiane ble intervjuet:
I boken Svanøen i Søndfjord: Billeder fra gamle dage har Christiane fortalt litt om sitt liv. Boken er skrevet av Alhed Schou. Boken er utgitt i 1912. På side 221 finnes historien under "Christiane i Kviene, Førde". 

http://www.nb.no/nbsok/nb/2e2c3138a6ef95adcc92d4341d396667?index=0#229


Litt om Christiane og hennes mann Kristian:

Kristian Larsen ble født 1815 (døpt 12.07.1815) på Heien i Førde. Han døde 09.11.1897 på Førde prestegård. Ved konfirmasjonen i 1831 stod han anført med kunnskap ”nogenlunde”. Kristian var soldat.
I mannskapslistene kan vi lese at han var 175,5 cm, velskapt og dyktig. Han sluttet i militæret pga sykdom.  

Den 05.11.1848 giftet Kristian seg med Christiane Gunilde Erichsdatter, som ble født 07.11.1822 på Førde prestegård. Hun døde 29.01.1917 samme sted. Ved konfirmasjonen i 1839 stod hun oppført med gode kristendomskunnskaper.
Kristian flyttet til Førde prestegård allerede før han giftet seg. Da han gikk til nattverd i 1847 bodde han på Førde. Siste gangen Kristian gikk til nattverd som ungkar, var i
Litt om mai 1848. De nygifte gikk til nattverd sammen 10 dager etter vielsen.
Familien bosatte seg på Førde prestegård hvor de fikk 3 barn. I 1852 fikk Kristian husmannsplassen Klokkerkvien etter sin svigerfar. Vilkårene var at svigerforeldrene skulle sitte på kår og Kristian måtte gjøre
6 dagsverk i året hos presten, som eide husmannsplassen. På gården dyrket de havre og poteter. De hadde også
5 kveg, 9 sauer og 1 gris. I løpet av 1860-1870-tallet startet han opp skomakervirksomhet. I 1875 hadde de en pleiesønn hos seg; Elias Andersen.
Datteren Maren Severine og hennes mann Ole Iversen Skei overtok Klokkerkvien i begynnelsen av 1900-tallet og Kristiane Surilde ble føderådskone her til hun døde.  




mandag 1. september 2014

Slektsskolen - del 5

KIRKEBØKER



Kaldt Ministerialbok og føres av sognepresten. Dette var en protokoll som presten skulle føre sine embetshandlinger i. Praksisen med å føre kirkebøker kom til Norge på slutten av 1500-tallet fra Tyskland. I 1668 ble prestene anmodet om å skrive en bok hvor de førte inn dåp og vielser. Men noen prester hadde allerede startet opp. 

Selv om det ble lovbestemt å innrette kirkebøker, tok det lang tid før det kom nærmere regler for hvordan de skulle føres. Både format og innhold varierer. I begynnelsen ble kirkebøkene ofte ført kronologisk (fortløpende) slik at alle typer kirkelige handlinger kom om hverandre. Man ser også at prestene har gjort innførsler som til vanlig ikke hører hjemme i en kirkebok, for eksempel regnskap, avtaler, hendelser i bygden osv. Fra midten av 1700-tallet gikk de fleste prestene over til å inndele kirkeboken i forskjellige avsnitt for de forskjellige kirkelige handlingene.

I 1812 ble det bestemt at kirkebøkene skulle bli standardisert. Såkalte skjemabøker. Presten måtte først skrive ut den boken han hadde før han fikk en ny, og derfor varierer det når skjemabøker ble tatt i bruk. Kirkebøker har en stor variasjon i innhold og skrift.
Bøkene fra 1812 består av trykte skjema med hjelpetekster.

I 1820 kom det nye bestemmelser. Ferdigtrykte skjema skulle ikke lengre være påbudt, men bøkene skulle likevel føres etter et fast mønster.

I 1877 kom det nye kirkebokskjema. Disse ble obligatoriske fra 1887 og med små endringer er det disse som fortsatt er i bruk. 

Tilgjengelighet: Klausul på 60 år fra siste innførsel. Når det er gått 80 år siden siste innførsel er det innleveringskrav til Statsarkivene. Etter lov om sterk adopsjon fra 1935 er det blitt strengere å få se dåper. 

Kirkebøkene er tilgjengelige på Digitalarkivethttp://www.arkivverket.no/URN:kb_read

Jeg vil komme tilbake til innholdet i kirkebøkene etter hvert. 

Norges eldste kirkebok fra Andebu

fredag 4. juli 2014

Slektsskolen - del 4

Bilder er viktig. Kanskje noen har gamle bilder liggende av slektninger. Disse er det viktig å få skannet, jo før jo bedre. Kvaliteten blir dårligere med årene selv om de ligger aldri så godt bevart i et album e.l.
Selv om du i dag ikke vet hvem dette er, så er det noe som kanskje vil finne ut av etter hvert.

Jeg fant en gang et avfotografert og trolig skannet bilde brukt i en bok. Dette er i svart/hvitt. Jeg avfotograferte til bruk i mitt slektsprogram.

Dette er et maleri av presten Peder Eriksen Juul. Han er født ca 1615 og døde 1670 i Verdal. Egentlig er det utrolig å finne noe slikt i det hele tatt, så jeg var ganske så fornøyd. Presten Juul fremstår som mørk i hår og øyne. En fyldig prest med runde kinn.
Tanken om å få avfotografert dette selv, har helt klart vært tilstede. Men ingen anledning har bydd seg. Jeg har nå fått tak i et bilde som prestekontoret har tatt av dette materialet. Vi for si at jeg ble overrasket. Dette er ingen mørkhåret prest. Han er rødhåret og med rødt skjegg! Fortsatt mørke øyne dog og litt rødmusset i kinnene.

Lærdommen må være. Sjekk originalen :-)