torsdag 30. oktober 2014

Christiane Gunilde Erichsdatter 1822-1917

Etter å tatt kontakt med noen slektninger i Førde for å innhente slektsinformasjon, dukket det opp et gammelt bilde.

Det viser seg at det eksisterer et bilde av min tipp-tipp-tippoldemor Christiane Gunilde Erichsdatter. Bildet er det altså slekten Reiakvam i Førde som har. Så da jeg mottok en mail den 27. oktober 2014, kom julaften tidlig i år. Jeg fikk bilde av Christiane + bilde av henne sønn med kone og 5 barn. Sistnevnte bilde er trolig tatt i 1907 i forbindelse med en konfirmasjon.

Christiane Gunilde

På trappen Andreas og kona Oleanne Pedersdotter Kristiansen (Hornnes) 1847-1925.Framme ser vi fra venstre borna Olaf (1880-1951), Karl(1879-1964), Alfred(1889-1972), Elisa (1884-1969) og Kristine(f.1891-). 

Christiane ble intervjuet:
I boken Svanøen i Søndfjord: Billeder fra gamle dage har Christiane fortalt litt om sitt liv. Boken er skrevet av Alhed Schou. Boken er utgitt i 1912. På side 221 finnes historien under "Christiane i Kviene, Førde". 

http://www.nb.no/nbsok/nb/2e2c3138a6ef95adcc92d4341d396667?index=0#229


Litt om Christiane og hennes mann Kristian:

Kristian Larsen ble født 1815 (døpt 12.07.1815) på Heien i Førde. Han døde 09.11.1897 på Førde prestegård. Ved konfirmasjonen i 1831 stod han anført med kunnskap ”nogenlunde”. Kristian var soldat.
I mannskapslistene kan vi lese at han var 175,5 cm, velskapt og dyktig. Han sluttet i militæret pga sykdom.  

Den 05.11.1848 giftet Kristian seg med Christiane Gunilde Erichsdatter, som ble født 07.11.1822 på Førde prestegård. Hun døde 29.01.1917 samme sted. Ved konfirmasjonen i 1839 stod hun oppført med gode kristendomskunnskaper.
Kristian flyttet til Førde prestegård allerede før han giftet seg. Da han gikk til nattverd i 1847 bodde han på Førde. Siste gangen Kristian gikk til nattverd som ungkar, var i
Litt om mai 1848. De nygifte gikk til nattverd sammen 10 dager etter vielsen.
Familien bosatte seg på Førde prestegård hvor de fikk 3 barn. I 1852 fikk Kristian husmannsplassen Klokkerkvien etter sin svigerfar. Vilkårene var at svigerforeldrene skulle sitte på kår og Kristian måtte gjøre
6 dagsverk i året hos presten, som eide husmannsplassen. På gården dyrket de havre og poteter. De hadde også
5 kveg, 9 sauer og 1 gris. I løpet av 1860-1870-tallet startet han opp skomakervirksomhet. I 1875 hadde de en pleiesønn hos seg; Elias Andersen.
Datteren Maren Severine og hennes mann Ole Iversen Skei overtok Klokkerkvien i begynnelsen av 1900-tallet og Kristiane Surilde ble føderådskone her til hun døde.  




mandag 1. september 2014

Slektsskolen - del 5

KIRKEBØKER



Kaldt Ministerialbok og føres av sognepresten. Dette var en protokoll som presten skulle føre sine embetshandlinger i. Praksisen med å føre kirkebøker kom til Norge på slutten av 1500-tallet fra Tyskland. I 1668 ble prestene anmodet om å skrive en bok hvor de førte inn dåp og vielser. Men noen prester hadde allerede startet opp. 

Selv om det ble lovbestemt å innrette kirkebøker, tok det lang tid før det kom nærmere regler for hvordan de skulle føres. Både format og innhold varierer. I begynnelsen ble kirkebøkene ofte ført kronologisk (fortløpende) slik at alle typer kirkelige handlinger kom om hverandre. Man ser også at prestene har gjort innførsler som til vanlig ikke hører hjemme i en kirkebok, for eksempel regnskap, avtaler, hendelser i bygden osv. Fra midten av 1700-tallet gikk de fleste prestene over til å inndele kirkeboken i forskjellige avsnitt for de forskjellige kirkelige handlingene.

I 1812 ble det bestemt at kirkebøkene skulle bli standardisert. Såkalte skjemabøker. Presten måtte først skrive ut den boken han hadde før han fikk en ny, og derfor varierer det når skjemabøker ble tatt i bruk. Kirkebøker har en stor variasjon i innhold og skrift.
Bøkene fra 1812 består av trykte skjema med hjelpetekster.

I 1820 kom det nye bestemmelser. Ferdigtrykte skjema skulle ikke lengre være påbudt, men bøkene skulle likevel føres etter et fast mønster.

I 1877 kom det nye kirkebokskjema. Disse ble obligatoriske fra 1887 og med små endringer er det disse som fortsatt er i bruk. 

Tilgjengelighet: Klausul på 60 år fra siste innførsel. Når det er gått 80 år siden siste innførsel er det innleveringskrav til Statsarkivene. Etter lov om sterk adopsjon fra 1935 er det blitt strengere å få se dåper. 

Kirkebøkene er tilgjengelige på Digitalarkivethttp://www.arkivverket.no/URN:kb_read

Jeg vil komme tilbake til innholdet i kirkebøkene etter hvert. 

Norges eldste kirkebok fra Andebu

fredag 4. juli 2014

Slektsskolen - del 4

Bilder er viktig. Kanskje noen har gamle bilder liggende av slektninger. Disse er det viktig å få skannet, jo før jo bedre. Kvaliteten blir dårligere med årene selv om de ligger aldri så godt bevart i et album e.l.
Selv om du i dag ikke vet hvem dette er, så er det noe som kanskje vil finne ut av etter hvert.

Jeg fant en gang et avfotografert og trolig skannet bilde brukt i en bok. Dette er i svart/hvitt. Jeg avfotograferte til bruk i mitt slektsprogram.

Dette er et maleri av presten Peder Eriksen Juul. Han er født ca 1615 og døde 1670 i Verdal. Egentlig er det utrolig å finne noe slikt i det hele tatt, så jeg var ganske så fornøyd. Presten Juul fremstår som mørk i hår og øyne. En fyldig prest med runde kinn.
Tanken om å få avfotografert dette selv, har helt klart vært tilstede. Men ingen anledning har bydd seg. Jeg har nå fått tak i et bilde som prestekontoret har tatt av dette materialet. Vi for si at jeg ble overrasket. Dette er ingen mørkhåret prest. Han er rødhåret og med rødt skjegg! Fortsatt mørke øyne dog og litt rødmusset i kinnene.

Lærdommen må være. Sjekk originalen :-)


onsdag 25. juni 2014

Slektsskolen - del 3

Bygdebok/Ættebok

Begrepet bygdebok blir ofte brukt når man snakker om bøker som er lagt for en kommune/bygd/prestegjel, og som omhandler slekten der. Dette er ikke helt korrekt.  

En bygdebok er en generell allmennsoge vedrørende historien til en bygd og/eller et prestegjeld eller en kommune. Denne inneholder mer generelle ting som samferdsel, lag og foreninger, kommunal utvikling osv.

En gards- og ættesoge er en bok som omhandler historien til en bestemt gård og slektene som har bodd på denne.

En ættarbok er en bok som kun omhandler slektene på en bestemt gård.

En familiebok omtaler en eller flere bestemte slekter/familier opp igjennom tidene, eksempelvis om familien Mohn i Bergen.


En slektsbiografi omhandler en bestemt person og dets levnetsløp.

All litteratur skal man ha en viss skepsis til. Det kan være feil i det som er skrevet. Problemet er at det som er nedskrevet oppfattes som fakta.


Dette er et hefte og omhandler Vik i Sogn

Bygdebok for Gaular - inneholder både gårds og slekts historie

Oversikt over folket på gården Øen i Gaular

Slektsskolen - del 2

Noen begreper innen slektsforskning


Anetavle viser personers forfedre (foreldre, besteforeldre osv.)
Etterslektstavle (stamtavle) viser personens etterkommere (barn, barnebarn osv.)
Slektsskabstavle (samblodstavle) Dette er en kombinasjon av anetavle og flere etterslektstavler.
Stamtavle er en særskilt form for etterslektstavle som bare omfatter mannslinjene.

Proband: Den, hvis slektsforhold skal belyses, kaldes i slektsforskningen for proband.

Ane: Forfedre og formødre kaldes i slektsforskningen for aner (entall: ane).

Man skiller mellom:
agnatiske aner, der er ens mannlige forfedre, dvs. ens far, farfar, farfars far osv., - også kaldt sværdsiden

kognatiske aner, der er ens kvinnelige formødre, dvs. ens mor, mormor, mormors mor osv., - også kaldt spindesiden

Adelighet arves vanligvis kun fra ens agnatiske avstamning, ens fars slekt.
Anesammenfall : Teoretisk skjer der en fordobling i antallet av aner i hvert slektsled tilbake i tiden. I virkeligheden blir antallet begrenset som følge av anesammenfall. Og slikt vi nok man opplevere flere ganger.

Slektsskolen - del 1

Komme i gang

Når man skal begynne med slektsgranskning er det viktig med litt forundersøkelser før man starter å leite i kirkebøker, folketellinger osv.

 Det første man bør gjøre er å samle inn informasjon fra sine nærmeste.
  • Muntlige kilder kan gi informasjon om navn på forfedre, hvor de kom ifra og gjerne noen årstall. Husk å notere ned historier som fortelles. Dette kan gjerne være ledetråder i det videre arbeidet. Av og til kan historier vise seg å være misvisende og i noen tilfeller ikke være korrekte.
  • Gamle papirer. Finnes det fødselsattester, vielsesattester, skjøter o.l gjemt i skuffer og skap?! Disse er svært nyttig å ha tilgjengelig når vi skal leter etter forfedrene.
  • Bilder. Forhåpentligvis er gjerne navn og årstall notert på bilder. Hvis ikke, prøv å finn ut hvem disse er.
  • Gravplassene kan gi nyttig informasjon. Her finner man fødselsdata og dødsdata. Er det flere personer ført på gravminnet, er disse på eller annen måte i slekt.

Den informasjonen man da har samlet inn danner grunnlaget for videre arbeid med kildene. Vi skiller mellom to typer kilder:

    1. Primærkilder, f.eks kirkebøker og folketellinger
    2. Sekundærkilder, f.eks bygdebøker, avskrift av orginalkilder