En gammel husmannsplass

Johan Johannesen Wangen sin mor het Metta Larsdatter og var født 1839. Hennes foreldre var ungkar Lars Nielsen og pike Mari Jacobsdatter.
Lars Nielsen var født 1810 på husmannsplassen Helleren av foreldrene Niels Larsen og Anna Olsdatter.
Niels Larsen var født ca 1777 på Galdane.

Jeg bestemte meg for å finne Johan sin morfar og oldefar sine husmannsplasser. Turen gikk da til Lærdal og videre til Borgund stavkirke. Her ble jeg utstyrt med kart og fikk veiledning av noen flinke gutter som var guider ved stavkirken.

Bilen ble parkert på ved den gamle hovedveien og så startet gåturen på den gamle kongevegen fra 1793.

Turen ble en vandring i Norsk historie. 



Første stopp var Olavsklemma Her skal Olav den hellige sin hest ha satt sine spor i fjellveggen. Under 2. verdens krig brukte tyskerne stedet til forsvarsverk. De bygde bl.a. bunkers.

  




Videre på stien var et gammelt geitefjøs. Egentlig var det en helle som var blitt brukt. Og for å lage det litt lunere var det bygget opp en steinmur på den ene siden.

Segelslett-grovi var en foss og en bekk som ble brukt til vasking av klær, bading og som drikkevann.  

        

Noe av det mest fantastiske var "Glorhedleren". Dette var den gamle husmannsplassen Helleren hvor forfedrene mine bodde. De var nok disse som brukte Segelslett-grovi og hadde geitefjøs under hellen. Det er ikke my som står igjen fra den tiden, men nok til å gi et inntrykk av hvordan det kan ha sett ut. Så det var ikke så rike kår Johan sin morfar kom i fra.

Det har ikke vært ufarlig å bosette seg her oppunder fjellet. En gang på 1600-tallet gikk et stort skred som tok med seg flere husmannsplasser ut i den store elven.

På veien videre mot husmannsplassen Galdane kommer jeg forbi nok en helle. Denne ble brukt til hvilested og overnattingssted for de som var på vandring langs veien. På fjellveggen her er det gammel skrift og flere årstall.

Den bratteste veien på turen var Laukeberg. Denne skapte mange utfordringer for de reistende med hest og kjerre.

Til slutt fikk jeg se husmannsplassen Galdane i fjellsiden. Den ligger på høyre side og terrenget er bratt. Veien deler gården og elven. En foss (Storasokni) renner ikke så langt i fra gården, og har nok vært en vannkilde.

Jeg skrev meg inn i besøksboken og klatret opp til husmannsplassen. Den består i dag av en utløe, løe, fjøs, sauefjøs, ildhus og stovehus. Gården har vært i bruk siden 1660-tallet. Stoven som står i dag er fra 1815.

En fantatisk tur og helt klart verd de 20 minutter det tok hver vei. Var også en del bratte opp og ned bakker, men det anses som gratis treningsøkt :-)