Johan ble født 29/3-1874 på Tufte i Aurland. Han var født utenfor ekteskap av ungkar Johannes Johnsen Vikøyri 26 år og pike Metta Larsdatter Rikheim 32 år. Det var farens første barn utenfor ekteskap og morens andre. Johan døde 9/10-1949 i Bergen.
Johan begynte på Lærdalsøyri skole i 1882. i begynnelsen var karakterene ikke gode. Læringskurven var bratt, i karakterprotokollen for 1884 har han fått gode karakterer i alle fag, unntatt i sang. Sang var tydeligvis ikke hans sterke side.
Ved konfirmasjonen i 1889 bodde han på Lærdalsøyri. Presten anførte meget god kristendomskunnskap, men flid og forhold er godt.
August 1889 flyttet Johan til Bergen. Her bodde også hans halvbror Anders Lassesen med sin familie, men om det er til ham han flyttet vites ikke. I Bergen begynte Johan som snekkerlæring, og i 1891 var han bosatt i Skottegaten.
Johan sitt barndomshjem i Lærdalsøyri
Kristiane ble født 3/3-1873 på Furebøen i Førde. Foreldene var inderst Ole Andreas Samuelsen og hustru Oliane Nikoline Kristiansdatter. Kristiane døde 19/12-1967 i Bergen.
Kristiane ble innskrevet på Førde skole i 1881. Hun hadde lite fravær og en gjennomsnittskarakter på rundt 2,5. Hun ble utskrevet fra skolen i 1888. Ved konfirmasjonen i 1888 noterte presten seg "Næsten udmerket godt" om hennes kristendomskunnskap.
I april 1891 flyttet hun til Bergen, hvor også hennes bror Salomon Kristoffer Olsen bodde med sin familie.
Johan og Kristiane flyttet til Kappesti 21 i Bergen, hvor deres første barn Johanne Marie ble født i 1899. Da sønnen Olaf Kristian ble født i 1900 var de bosatt i Tverrgaten 11. Noen år senere var familien flyttet til Øvre Dimmersmug 2, hvor datteren Randi Margrete ble født i 1903. Heller ikke her ble de boende lenge. I 1906 da sønnen Sigurd Johannes ble født bodde de i Knøsesmug 12.
I 1910 har familien bosatt seg i Wulfsgården 1 på Nordnes, og her ble de boende en tid. De leide rom på kvisten for 120,- kr i året.
Bergen brenner 15/1-1916, en brann som gjør ca 2700 mennesker husløse. Kristiane holder på å lage kaffe når de plutselig må evakuere. Det må ha gått fort for seg, for det eneste familien redder ut er nettopp kaffekjelen som Kristiane holder i hånden. Wulfsgården ble bygget opp, og familien flyttet inn igjen.
Wulfsgården etter brannen 1916
I 1917 betale de 10,- kr i måneden i leie for ett beboelsesrom og kjøkken. Begge rommene har under 2,5 meter under taket og har mindre gulvflate enn 6 km2. De hadde innlagt strøm og sentralvarme, men dette var ikke inkludert i prisen. I 1922 hadde prisen steget til 13,50 pr måned.
Det var mens de bodde i Wulfsgården at familien tok tilnavnet Wangen. Det bodde nemlig i en periode to Johan Johannesen i huset, og det skapte forvirring.
I 1923 gitt flyttelasset videre, denne gangen til Svaneviksvei blokk 1, leilighet 13. Året etter var de i Finnbergåsen 13. Høsten 1924 kjøpte de seg hus i St. Olavsvei 147. Dette var så kalte selvbyggerhus hvor man måtte gjøre en del av innsatsen selv. Tomtearelaet var 361 m2, og huset stod på en festegrunn. Skattetaksten var kr 16 100 i 1928. Dette var en av de største tomtene i gaten. I St. Olavsvei ble de boende resten av sitt liv.
St. Olavsvei
Johan prøvde seg i forskjellige yrker. Han var først snekkerlærling, men fortsatt ikke
med dette. Han var i en lengre periode løsarbeider, og jobbet bl.a. som kaimann
på fylkesbåtene i Bergen. På 1920-tallet begynte han som panteassistent, og ble
senere forfremmet til pantefullmektig. Som pensjonist var han banemann på Brann
stadion.
Johan var
friluftsmann og sportsfisker. Han laget sine egne fluer. Disse ble oppbevarte i
kasser på loftet. Som den perfeksjonisten han var, lå disse sirlige på rekker
og ingen fikk rote med disse. Han reiste ofte på fiskerturer til Gudvangen, og
spesielt ørret og laksefiske var favoritten. På sine turer til Gudvangen overnattet
han hos familie. I en periode var han klepper for engelskmennene i
Lærdalselven. Den største laksen han var med og dro opp var på 24 kg.
Johan var glad i å
stå på ski og skøyter. Han var nøye på å pusse og impregnere treskiene etter
bruk slik at de skulle holde seg fine. Han var også glad i å lese.
Kristiane var
rojalist, og hver gang noen fra kongefamilien var i Bergen, stilte hun opp for
å se på kortesjen.
Ved kommunevalget i
Bergen i 1934, er både
Johan og Kristiane innført som stemmeberett
Krigen kommer til
Bergen: Som avholdsmann byttet han
sine rasjoneringskort for brennevin og røyk mot mat. Også familien i Gudvangen
bidro med hjelp ved å sende mat til familien i Bergen. Når flyalarmen gikk,
sendte han familien ned i kjelleren, mens han selv gikk opp på loftet og stod å
så på bombingen gjennom takluken.
Johan fulgte med
nyhetene fra London med sin radio, som han gjemte i en luke i soveromsveggen.
Disse nyhetene skrev datteren Johanne ned på ark med sin skrivemaskin, som så
ble delt ut som flygeblad.
Flygebladene lå
gjemt i stuen under en vevet løper. Politiet fikk nyss om denne aktiviteten og
kom en gang på døren for å snakke med Johanne
Johan og Kristiane
var til fotograf under krigen for å få tatt portrettbilder. Kristiane
insisterte på å få tatt bilder med brosjen sin som er formet som det Norske Riksvåpen.
iget.
Brosje med det Norske Riksvåpen
Under krigen bar Kristiane en nål som et symbol for samholdet i landet. Denne var prydet med bilde av kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav.
Johan falt om og
døde på Brann stadion under kampen Brann - Djerv.
Han ligger gravlagt på Møllendal kirkegård i Bergen. Kristiane ble bisatt i
Solheim kapell den 22/12-1967 kl 15.15. Hun ble gravlagt på Møllendal kirkegård
ved sin mann.
Takk for en flott slektshistorie med godt språk og ryddig struktur. Interessant også for folk utenfor familien. Jeg er overrasket over de hyppige flyttingene før St.Olavs vei.
SvarSlettSvært morosamt å lesa om ein som kjem frå Vikøyri !
SvarSlettDu må teinkja på om stoffet kan sendast til "Pridlao", lokalhist tidsskrift for Vik i Sogn.
Og språk og struktur er eg heilt einig m/ Viggers.
Jon S. Nr 19898 i DIS, Ho