Nils Larsen og Anna Olsdatter var foreldrene til
Lars Nilsen (1810 - ca 1882)
(se slektstreet i et tidligere innlegg)
Nils Larsen ble født 29.01.1777 på husmannsplassen Galdane i Lærdal, som sønn av husmann Lars Olsen (ca 1735-1806) og hustru Guri Nilsdatter (ca 1735-?). Nils døde 03.05.1843 på Nedre Hegg i Lærdal. I 1801 var han i tjeneste hos Søren Ørbech på Mo. Som 26-åring ble han konfirmert i 1802.
Nils giftet seg 19.05.1807 med Anna Olsdatter. Anna ble født ca 1781 på Rikheim, som datter av husmann Ole Torsteinsen (ca 1752-1832) og hustru Mari Jokumsdatter (1760-?). Mer om Anna har det ikke vært mulig å finne.
Før Nils og Anna
giftet seg hadde de fått to døtre sammen.
Barna var:
Guri 1800 - ca 1881
Mari 1806 - ?
Ole 1808 - ?
Lars 1810 - ca 1882
Ole 1814 - ?
Kari 1816 - ?
Lars ca 1818 - ?
Niels 1821 - ca 1844
Anna ca 1823 - ?
Torsten 1826 - ?
Husmannsplassen Galdane.
Plassen ligger langs den gamle kongeveien fra Lærdalsøyri
mot Borgund og har vært bebodd siden 1600-tallet. Det er flere gamle hus som
står her den dag i dag: Utløe, løe, fjøs, sauefjøs, stue og ildhus. Terrenget
er bratt, så det kan ikke ha vært lett å drive med gårdsdrift. Vann har nok
blitt hentet i elven som renner nedenfor gården.
Nils var soldat da han giftet
seg, og som nygift måtte han ut i krigen mot svenskene i 1808. Han reiste ut
sammen med sin yngre bror Ole, men kom tilbake alene. Nils skulle overta plassen
Galdane etter sin far, som nå var død, men siden Nils var i krigen, hadde
eieren overlatt plassen til noen andre. Nils ble derfor husmann på plassen Helleren
(Glorhelleren). Nils og
Anna fikk 10 barn. Å fostre opp barn innunder fjellet har nok svært slitsomt.
Vann til matlaging, vasking og bading kom fra en foss like ved. Området rundt
er ikke godt egnet til jordbruk eller beitemark. I nærheten er det en naturlig
steinhelle som ble brukt til geitefjøs.
Det er mulig å besøk dette stedet i dag ved å gå den gamle
kongeveien.
Krigen
mot Sverige i 1808-1809, var en krig mellom Danmark - Norge og Sverige som
inngikk i Napoleonskrigene. Ble i hovedsak utkjempet i grensetraktene mellom
Norge og Sverige.
I
utgangspunktet var lærdølene fritatt for tjeneste i krigen. De skulle nemlig
sørge for posten og holde veiene over Fillefjell i stand. Men til slutt måtte
disse også i krigen. De var kjent for sin kvikkhet og for å være lette på
foten.
Og så
snakket de et språk som var vanskelig å få forstå der østpå.
I krig
ble de kjent for å være djerve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar